Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utarbeide forslag til innstramminger i jordloven. Nylig leverte de fra seg to utgreiinger som tar for seg en strategi for et bedre vern av dyrkajorda. Bakgrunnen for dette er at Stortinget skal behandle en ny nasjonal jordvernstrategi.
Hensyn
Utredningene peker på at hensynet til matsikkerhet, og til å opprettholde og øke grunnlaget for matproduksjon, bør være et mer sentralt formål med jordloven framover. Videre bør det tydeliggjøres at jordvern er en vesentlig samfunnsinteresse som det er av nasjonal interesse å ivareta. Utredningene framhever også at det generelle omdisponeringsforbudet i jordloven må videreføres. Dessuten må vilkårene for å kunne fravike dette forbudet skjerpes.
Mer vern
I direktoratets utredninger påpekes det at jordbruksarealene bør gis et sterkere vern mot nedbygging, også i de tilfeller hvor andre samfunnsinteresser tilsier at jorda bør tas i bruk til andre formål. Et eksempel på dette er boligbygging. Videre foreslås det at tomtefradeling ikke skal foregå på jordbruksareal eller dyrkbar jord. Det vil likevel fortsatt være mulig å etablere bebyggelse på andre arealer.
Modernisering
Formålsparagrafen bør moderniseres for i større grad å få frem vern av jordressursene, drift og vedlikehold av jorda som hovedformål.
– For å opprettholde og styrke vernebestemmelsene i jordloven er det videre sentralt at det generelle omdisponeringsforbudet i jordloven videreføres. Vi mener også at vilkårene for når dispensasjon fra omdisponeringsforbudet kan innvilges bør gjennomgås og skjerpes, skriver Landbruksdirektoratet på heimesida si.
Nedbygging
Et annet virkemiddel for å styrke jordvernet er å begrense muligheten for å inngå opsjonsavtaler mellom en grunneier og en utbygger med tanke på framtidig nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Slike opsjonsavtaler er erfaringsmessig nokså utbredt rundt tettsteder og byer, og de bidrar til et press på nedbygging av verdifulle arealer til matproduksjon.
Landbruksdirektoratet mener en regulering i jordloven vil være bedre egnet til å begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler enn dagens regulering i konsesjonsloven. Samtidig understreker direktoratet at forvaltningen vil være helt avhengig av at partene sjøl informerer om opsjonsavtalen for at den anbefalte reguleringen skal kunne bidra til et styrket jordvern.
Utredningen fra Landbruksdirektoratet foreslår derfor at opsjonsavtaler skal reguleres i jordloven. Det er pekt på flere former for regulering. Ett av forslagene innebærer et forbud mot å inngå opsjonsavtaler som gjelder nedbygging av dyrka og dyrkbar jord.