– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).

– Kanskje vil det bli lettere å legge mobbingen bak seg ved at man kan få en kompensasjon for det man har vært gjennom. Det vil også være et signal til skolene og omgivelsene om at samfunnet tar mobbing på alvor, sier hun.

Hvordan ordningen skal innrettes og hvordan det vil fungere, skal Utdanningsdepartementet nå vurdere nærmere. Blant annet er det aktuelt å se på nyordningen i forhold til eksisterende oppreisningsordninger.

– Opprettholder straffansvar

Utdanningskomiteen på Stortinget var tirsdag klare med sin innstilling om regjeringens forslag til ny lov om mobbing.

Arbeiderpartiet påpeker at oppreisning ikke var omtalt i lovforslaget, og mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) går på et nederlag.

– Det er en enstemmig komité som nå instruerer kunnskapsministeren om å få på plass en slik ordning, sier Christian Tynning Bjørnø.

Komiteen trosset også Isaksens forslag om at det personlige straffansvaret skulle endres fra uaktsomt til grovt uaktsomt.

– Mange anti-mobbeorganisasjoner har vært opptatt av dette og bedt oss passe nøye på at vi ikke lager en lov som er svakere enn dagens, sier Bjørnø.

Skolene får aktivitetsplikt

Blant barn og unge som blir mobbet, sier sju av ti at det skjer når de er på skolen, viser funn fra chattetjenesten «snakkeommobbing.no». Bare 9 prosent av dem som oppsøker tjenesten, sier at de kun blir mobbet på nett, melder NRK.

Skolene skal nå få en aktivitetsplikt, som erstatter enkeltvedtak i mobbesaker, mener flertallet i komiteen.

Det betyr at skolene får en skjerpet plikt til å følge med og gripe inn i mobbing. De må også dokumentere hva de gjør slik at saken eventuelt kan overprøves. Om skolen ikke gjør jobben sin, kan den i ytterste konsekvens ilegges dagsbøter.

Endringen er tidligere kritisert av Foreningen Mobbing i Skolen, som frykter at elevenes rettigheter svekkes ved at en juridisk knagg inn i forvaltningsloven forsvinner.

Dette er en bekymring som Arbeiderpartiet deler. Partiet mener det ikke er noe i veien for å beholde enkeltvedtaket, samtidig som man innfører en forsterket plikt til å handle.

– Det er ikke et enten- eller. Det handler om rettssikkerheten til alle parter som er innblandet i en mobbesak, sier Bjørnø.

Beholder omstridt klageordning

Flertallet valgte også å beholde Fylkesmannen som klageinstans, til tross for at det hersker en bred oppfatning om at ordningen ikke har fungert godt nok.

KrFs Anders Tyvand mener Fylkesmannen er den beste løsningen fordi det allerede er klageorgan for hele opplæringsloven.

– Om Barneombudet ble klageinstans, slik Djupedal-utvalget foreslo, ville Barneombudets uavhengige rolle svekkes, mener han.

Mindretallet i komiteen mente det var en dårlig idé å videreføre klageordningen. Det pekte på at det ikke er uvanlig at nasjonale ombudsmannsorgan også er ankeinstans.

Imidlertid går en samlet komité inn for et eget forslag om at det skal opprettes mobbeombud i hvert fylke. Disse ombudene skal ikke ha noen formelle sanksjonsmuligheter.

– De skal være et lavterskeltilbud, som det skal være lett å ta kontakt med hvis man føler behov for hjelp, sier Tyvand, og legger til at ombudene også skal jobbe forebyggende og ha en vaktbikkjefunksjon.