Det er liten tvil om at Fosens reindriftsutøvere er litt som David mot Goliat i sin strid med Fosen vind. Det er kun tre hoveddrivere i hver av de to driftsgruppene, og selv om man inkluderer familiene deres, er de ikke mange. Grensa mellom driftsgruppe nord og driftsgruppe sør følger Stordalselva i Åfjord til Tekssjøen, og går videre via innsjøen Holden i Verran.

Det er en viktig skillelinje, for i prosessen mot Fosen Vind, er driftsgruppe nord og driftsgruppe sør to ulike enheter som så langt har hatt to ulike strategier.

– Alltid et dilemma

Det er altså driftsgruppe nord som har kommet til en enighet med Fosen Vind hva gjelder anleggsperioden.

– Vårt mål er å ha en åpen og konstruktiv dialog med reindriftsutøverne og andre som blir berørt av utbyggingen, forteller Torbjørn Steen i Fosen Vind. – Vi har hatt omfattende dialog med reindriftsnæringen, og gjennomførte etter investeringsbeslutningen møter med begge driftsgruppene. Med driftsgruppe nord har vi, via denne dialogen og utveksling av informasjon, kommet til en avtale. Det er vi glade for. Avtalen regulerer tiltak og kompensasjon for å begrense skader og ulemper i anleggstiden.

Advokat for driftsgruppe nord, Thomas Hjermann, forklarer at man alltid har et dilemma i saker som denne: Skal man kjøre full konflikt, eller prøve å få til en avtale?

– På den ene siden har reindriftsutøverne en sterk forhandlingsposisjon, fordi staten har store forpliktelser ovenfor dem. Men samtidig skal det veldig mye til for å greie å stoppe et prosjekt av en slik størrelsesorden som vindkraftutbyggingen på Fosen. Det dreier seg tross alt her om noen svært få personer i reinbeitedistriktet, som har annet å gjøre i hverdagen enn å være i rettssaler. Da kan man ikke ta alle kriger, kun de viktigste, og en avtale som er god nok er en forutsigbar løsning.

Kun anleggsperioden

Terje Haugen, som er kontaktperson for driftsgruppe nord i Fosen reinbeitedistrikt, forklarer at nordgruppa og sørgruppa har valgt forskjellige strategier allerede på et tidlig tidspunkt i prosessen. – Erstatning i form av penger er selvsagt ikke nok, sier han. – Det er ingen tvil om at vindkraftutbygginga gjør og vil gjøre det merkbart vanskeligere å drive med rein på Fosen, og følgene for reindrifta kan bli katastrofale. Penger har aldri skapt noe lav eller beite. Det viktige for oss er å få til praktiske løsninger for å få flytta reinen rundt i områdene, for det må vi gjøre uansett.

Han presiserer, i likhet med sin advokat Hjermann, at den fremforhandlede avtalen kun gjelder anleggsperioden. Det betyr at spørsmål som gjelder den etterfølgende såkalte driftsperioden, der reindrifta og vindindustrien faktisk skal fungere i en langsiktig fredelig sameksistens, henger mer i det blå.

– I så måte har Fosen Vind vist mindre forhandlingsvilje, sier advokat Hjermann, på en noe mer diplomatisk måte enn Terje Haugen.

– Minnelige avtaler

Fosen Vind bedyrer på sin side at spørsmålene om erstatning og avbøtende tiltak i driftsperioden bør vente til nærmere reell ferdigstilling av vindprosjektene. – Det er ikke lett å spå i naturen, om hvordan forholdene faktisk blir, sier Torbjørn Steen.

– Det er avtalt at partene senere vil drøfte spørsmålet om kompensasjon for ulemper etter anleggstiden, og at disse skal sees i lys av de tiltak og kompensasjoner som omfattes av avtalen som nå er inngått. Dersom vi ikke lykkes med å avtale avbøtende tiltak og erstatning, må erstatning til reindriften bli fastsatt ved rettslig skjønn. Men vår ambisjon er å komme fram til minnelige avtaler.