Rannei danser for andre koreografer; blant annet Ingri Fiksdal og Bente Alice Westgård. Hun har også soloarbeider, I tillegg til at hun er med på samarbeidsprosjekter med andre dansekunstnere.
- Pågående kunstnerisk arbeid
Nå er det den nye forestillingen som står i fokus. Flakkande Røynd hadde premiere på Kunsthall Trondheim 12.april.
- Kan du fortelle litt om forestillingen?
- Flakkande røynd er et pågående kunstnerisk arbeid der vi har utforsket den amerikanske koreografen Merce Cunningham sine teknikker og koreografiske prinsipper. Vi har undersøkt hvordan vi kan la historien få ta plass i våre kropper uten å underkaste oss fortidige regimer, og å se fortidige bevegelser og kunstneriske prinsipper med nye øyne, forklarer Grenne.Med seg har de designerduoen HaikW/ bestående av Ida Falck Øien og Harald Lunde Helgesen, på kostyme og duoen Skrap, Anja Lauvdal og Heidal Mobeck på musikk.
- Vi har et felles utgangspunkt: samarbeidet og kunstnerskapene til trioen Merce Cunningham, Robert Rauschenberg og John Cage, forteller Grenne.
Moderne dans
- Er dans noe du alltid har visst at du har villet gjøre?
- Jeg begynte å danse da jeg var 18 år, når jeg gikk mitt siste år på dramalinja på videregående i Trondheim. Jeg hadde vel tenkt å bli skuespiller. Jeg har alltid vært ganske aktiv, og kjent et behov for å bevege meg. Så da jeg var 18 begynte jeg å ta noen kveldsklasser i moderne dans og skjønte fort at her var det noe som trigget meg veldig, forteller Grenne.
Hun har jobbet som profesjonell danser siden endt utdanning i 2013.
- Hvor henter du inspirasjon fra?
- Inspirasjon.. Det er vanskelig å svare på. Men jeg henter min lyst til å fortsette å arbeide med dans gjennom å være i studio og danse, både alene og sammen med kollegaer, og gjennom dialog med kollegaer og venner om arbeidet. Og gjennom å se dans. Jeg setter enormt pris på det å gå i studio hver dag og jobbe rett og slett.
Og det å danse har Rannei tenkt å fortsette med. Håpet er at dans som kunstart får mer oppmerksomhet:
- Jeg tenker å fortsette å arbeide med dans så lenge jeg lever. Dans er fremdeles en liten kunstart i Norge, og jeg tenker den har så mye potensiale for enda flere å oppleve, både gjennom det å se på dans og det å utøve dans selv. Jeg ønsker at dans får større plass som kunstart, det er mye å hente her, og det vil jeg bidra til, gjennom mitt arbeid.