Det var flere krigsfangeleire på Ørlandet under krigen. Alle bygningsmessige spor etter disse er i dag borte - bortsett fra Guldteigbrygga på Uthaug.

Pasjkurov

- Det var for et halvt års tid tilbake at noen slengte ut ideen om ei minneplate. Siden har vi arbeidet aktivt med å få dette ut i praksis, forteller Joar Birkelund i Kjeungen Kystlag, som står bak initiativet.

Ørland hovedflystasjon har bidratt til å få minneplata produsert. Det er sønnen til Ivan Pasjkurov, Ivan Pasjkurov jr., som skal stå for avdukingen.

- Ivan Pasjkurov var en av fangene som overlevde oppholdet i "Dødshuset". Han ga i 1990 ut boka "Tapte år" hvor forholdene i leiren på Uthaug blir beskrevet, opplyser Birkelund.

195 krigsfanger

Det har i løpet av denne sommeren vært holdt blant annet bryllup i Guldteigbrygga. Bruken i dag er med andre ord langt mer lystbetont enn den var under nazistenes styre. Brygga ble bygd i 1936. Det var planer om å bruke den til blant annet sildesalting.

Så kom krigen, og den ble rekvirert av tyskerne. Høsten 1941 ble 195 russiske krigsfanger, alle menn, innlosjert i brygga. De døpte om sitt nye bosted til ”Dødshuset”.

60 omkom

I løpet av den harde vinteren 1941/1942 omkom 60 av fangene under de dårlige forholdene som rådet. Bygget var uisolert, fangene var ute i hardt tvangsarbeid, ble mishandlet og fikk lite og dårlig mat.

Etter krigen ble brygga brukt til fiske før den ble til lager. I 1991 overtok Kjeungen Kystlag, som siden har stått for vedlikehold og drift.

1941: Krigsfangene ved Guldteigbrygga under krigen.
2009: Guldteigbrygga slik den står i dag.