«Poenget her er at det hjelper ikke å øke kraftproduksjonen i seg selv, så lenge vi er koblet på dyre prisområder i Europa. Det blir som å fylle på et badekar, uten å ha en propp i det samme badekaret. Det er den proppen vi må sette i.»
Sofie Marhaug, Rødt, 12.08.2022
På kort sikt er det ikke mulig å øke kraftproduksjonen nok til å dempe strømprisen. Men på lang sikt vil et økt tilbud av kraft bidra til å holde strømprisen lav.
---
I Politisk kvarter på NRK fredag 12. august var strømprisen hovedtema. Til å debattere hadde NRK hentet inn stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt)og statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Faktisk.no har fått flere tips om debatten. Da diskusjonen dreide over på strømpris og kraftproduksjon, sa Marhaug :
– Poenget her er at det hjelper ikke å øke kraftproduksjonen i seg selv, så lenge vi er koblet på dyre prisområder i Europa. Det blir som å fylle på et badekar, uten å ha en propp i det samme badekaret. Det er den proppen vi må sette i.
I teorien, og på lang sikt, stemmer ikke utsagnet til Marhaug.
Strømmarkedet fungerer som de aller fleste andre markeder der pris styres av tilbud og etterspørsel . Hvis det blir mer strøm i markedet, og etterspørselen er den samme, vil prisene synke.
Samtidig er vi i en situasjon hvor vi på kort sikt ikke har mulighet til å produsere nok kraft til at det gir utslag på strømprisen. Det forteller analytiker i Volue Insight, Olav Johan Botnen.
– Det er riktig at økt produksjon senker prisen, men her er volumet viktig. Små økninger i produksjonsvolumet vil ikke ha noen merkbar effekt på prisen, vi må opp i et betydelig nivå før vi ser noen endring, sier han til Faktisk.no.
Botnen anslår at for å senke prisen merkbart ved hjelp av produksjonsøkning, må det produseres minst 1000 MW ekstra.
Til sammenligning har Norges største vannkraftverk, Kvilldal , en makskapasitet på 1240 MW. Fosen Vindpark , Europas største vindkraftprosjekt på land, har en makskapasitet på til sammen 1057 MW.
– Til og med 1000 MW ekstra vil nok kun gi en liten effekt akkurat nå, men dette er dagsaktuelt. På lang sikt vil selvfølgelig en økning i produksjonen bety lavere pris, forteller Botnen.
– Finnes det noen måte å produsere nok kraft i Norge nå til å ha noen påvirkning på prisen?
– Nei, nå produserer vi maks kapasitet som tillates av vannstanden i magasinene. 1000 MW vil ta minst ti år å bygge ut.
Også professor Asgeir Tomasgard ved NTNU er enig med Botnen i at det trengs for mye kraft til at vi kan produsere oss ut av de høye prisene på kort sikt. Behovet er rett og slett for stort.
– Hadde vi fortsatt å bygge ut vindmølleparkene for tre år siden, hadde vi nok kunnet sett en noe lavere pris nå. Men det er for sent å tenke på, sier Tomasgard.
På lang sikt er han tydelig på at bildet er annerledes.
Å bygge ut mer kraftproduksjon, er den eneste måte å holde lav pris på, så lenge vi er koblet på Europa sitt kraftsystem og Europa har energiknapphet. Det er også eneste måte å sikre lav pris på, dersom vi øker eget forbruk for eksempel til ny industri, ifølge Tomasgard.
– Men det tar så lang tid at på kort sikt må vi bare finne oss i at det er dyrt, sier professoren.
– Vil det ikke hjelpe å bygge ut kraftlinjer fra nord, der det er overskudd, til sør?
– Det vil ikke ha noe å si for prisnivået, nei. Utbyggingen av linjene vil ta omtrent like lang tid som det vil ta å bygge ut ny fornybar energi. I tillegg vil det om ikke lang tid være en kraftbalanse i nord på grunn av utbyggingen av industrien.
Det betyr at det ikke vil være noe overskudd å sende sørover som kan demme opp for eksponeringen til Europa.
– Formålet med å bygge linje vil da være jevnere priser i de ulike prisområdene, selv om det er variasjon i vindkraftproduksjonen, sier Tomasgard.
– Men den eneste måte å sikre jevnt lave priser på, er å bygge mer fornybar kraft enn man bygger ny etterspørsel. Det gjelder også i nord.
Sofie Marhaug skriver til Faktisk.no at hun anser utsagnet som er faktasjekket for å være en analyse, og ikke en faktapåstand.
– I en tidligere utgave av denne saken ga Faktisk meg mer rett enn feil. Svaret mitt da var at det ikke er meningsfylt å faktasjekke en analyse av fremtiden som avhenger av hva man vektlegger tyngst, for det er ikke en faktapåstand. Det mener jeg fortsatt, også når konklusjonen heller i motsatt retning.
Den tidligere utgaven Marhaug refererer til, var et arbeidsutkast hun fikk mulighet til å kommentere. I utkastet la Faktisk.no til grunn et etterlatt inntrykk av påstanden, men lar i denne endelige saken dette være opp til leseren selv. Marhaug har derfor fått anledning til å uttale seg på nytt.
Les artikkelen på Faktisk.no