I Breidablikkveien på Uthaug i Ørland, like ved grensa til rød støysone, bor Egil Omdal. Pensjonert generalmajor i Luftforsvaret og tidligere sjef for Bodø Hovedflystasjon.
Har slått rot
- Grensa til rød støysone er like her borte. Vi bor i et støyisolert hus. Vi hører jo flyene, men det plager oss ikke noe nevneverdig, sier Omdal.
For fem år siden kom han og kona Ellisif flyttende fra Sørlandet. I et nybygd hus omringet av slekt og familie i samme gate har ekteparet slått rot, etter et liv med mye flytting og reising. Som pensjonister ønsket ekteparet å komme nærmere barn og barnebarn, som bor i Trondheim og Bodø.
- Valget falt på Ørlandet, kona har sin heimplass her og vi trives godt med mye slekt rundt oss, forteller Omdal.
- Digitaliseringen begynte
Han har også drevet mye med slektsforskning, som resulterte i fire hefter, ett for hver av besteforeldrene. Egil kom så langt tilbake som til 1600-tallet.
- Jeg ønsket at barnebarna skulle få muligheten til å vite mer om hvor de kommer fra. Jeg har lagt ned mye arbeid, men begynte nok litt for seint da både mine foreldre og besteforeldre var døde. Men jeg har fått mye hjelp av gamle bygdebøker og kirkebøker, samt mikrofilm. Digitaliseringen begynte da. Jobben ble fullført, og mange var interessert i heftene så jeg måtte på trykkeri for å få trykt opp flere, forteller Omdal.
En Rotary-mann
Rotary har vært en stor del av Egils liv, og han har byttet klubb etter hvor han har flyttet. Mens familien bodde i England, holdt Omdal et foredrag for Mandal Rotaryklubb, der han senere ble president og etter hvert også guvernør for et distrikt som dekket Vestfold, Telemark og begge Agder-fylkene.
- Det har vært krevende, men interessant arbeid. Mitt arbeid har vært frivillig og humanitært, og da vi flyttet til Ørland så ble jeg også medlem i klubben her, forteller Omdal.
- Du har hatt en aktiv pensjonisttilværelse?
- Ja, jeg har ikke vært arbeidsledig, ler Omdal.
F-35 lander
Tomta, som ligger i gul støysone, fikk Egils kone Ellisif av sin mor da hun var 16 år gammel. Det er bare familie i husene i nærheten, og valget ble derfor enkelt da pensjonistene skulle bygge et hus de kunne bli gamle i.
-Her har vi alt vi behøver på ett plan, slik at vi kan klare oss når vi blir gamle. Vi ønsket oss et hus vi kunne trille rullestol rett inn fra bilen. Og det er det vi har bygget, forteller Egil.
Fra stua har han god utsikt og kan se flyene som kommer inn for landing. Han forteller at han fulgte nøye med da de de nye F-35-flyene gikk inn for landing.
- Da vi flyttet inn her, var det enda ikke bestemt at Ørland skulle bli hovedbase. Men så ble det slik, og det er fint. Det førte til en voldsom utvikling for kommunen.
- Hvilke tanker har du om de nye flyene?
- F-35 er et kjempefly. Det er det beste vi kunne ha valgt. Jeg var nøye med å se når de gikk inn for landing og når de skulle ta av, smiler Omdal.
Pilotbaren
Han viser vei opp til andre etasje, der han har sitt mimrerom. Pilotbaren, som han kaller det.
Flymodeller, dekorasjoner og gamle bilder pryder rommet og veggene, og her henger også Egils gamle hjelm. Minner fra hele hans karriere er samlet her inne, og enda er det mye som ikke har fått plass.
- Har du noen gang hatt noen ulykker bak spakene?
- Nei. Jeg har flydd jevnt og trutt, og det har gått bra. Men det har vært noen nesten-ulykker med motorstopp og motor som har eksplodert.
- Computeren satt i hodet
Tiden, og flyene, har forandret seg mye siden Omdal satt seg bak spakene for første gang. Han husker blant annet da man måtte navigere med radiokompass, og stole på sitt eget hode.
- Var det tordenvær, så svingte nåla mot tordenskyene, så man måtte gå etter hodet. Computeren satt i hodet. Etter hvert kom radar inn i bildet, og nå er det jo umulig å bli «lost». Alle flyene er lette å fly, man må bare tolke signalene fra hjelpemidlene, sier han.
Freedom fighter
Egil hentet en helt ny F-5 Freedom fighter i Canada, som han fløy til tvers over USA og til Norge i flere hopp.
- Fra Labrador til Grønland, og fra Grønland til Island. Fra Island til England og England til Norge. Da vi landet på Island, var det – 35 grader, så vi fylte raskt drivstoff og dro videre. Vi hadde hele tida redningsfly som lå mellom Canada og Grønland, samt mellom Grønland og Island. Det var en interessant tur, forteller Omdal.
I 1989 var Egil på kurs i regi av internasjonale Røde Kors i San Remo i Italia. Der han fikk møte en interessant person.
- Jeg gikk kurs for FN-observatører, og skulle egentlig til Kashmir, men så brøt krigen i Midtøsten ut og jeg måtte i all hast tilbake til skvadronen. Men jeg rakk å møte en interessant person, en major i Surinam, som den gang lå under Nederland. Han fortalte at da Surinam ble et fritt land, så skulle han dra tilbake og bli sjef i Luftforsvaret, forteller Omdal.
- Avsatte presidenten
Året etterpå, hjemme i Bodø hadde Egil og Ellisif akkurat gått til sengs og hørte på kveldsnytt. Det hadde vært et kupp i Surinam.
- Nå skal du se; at det er han jeg fortalte om, sa jeg til kona. Det stemte, det var ikke noe blodig kupp, men han hadde avsatt presidenten. Han utnevnte ny regjering og ny president, forteller Omdal.
Det var en morsom episode mellom alle flyvningene, minnes han.
- Jeg googlet ham faktisk for noen uker sider. Jeg fant ut at han har trukket seg tilbake, men at han har sittet i en regjeringsposisjon, sier Omdal.
Fra Harvard til F-16
Som jagerflyger har Omdal mange opplevelser og historier å fortelle, og han har fløyet mange forskjellige fly, som Sabre, Thunderjet, Harvard, Starfighter og F-16. Han har også fått tatt en liten tur bak spakene i langdistansebombeflyet B-52.
Måtte evakuere
Vi skrur tida tilbake. 8 mai 1937. Egil Omdal blir født i Kristiansand. Han opplevde andre verdenskrig da den brøt ut i 1940, og husker godt da familien måtte evakuere i hans barndomsår.
- Vi evakuerte til Vennesla, litt nord for Kristiansand. Da var vi hos familie der i de første krigsdagene, forteller Omdal.
Da han var seks år gammel, begynte han på folkeskole i Kristiansand, før familien flyttet til Mandal da Egil var fylt sju år. Etter noen år flyttet de tilbake til Kristiansand igjen, og Egil begynte på katedralskolen.
Til sjøs på tankbåt
Som 16-åring tok han deretter ett års avbrekk fra skolen og dro til sjøs.
- Jeg seilte tankbåt i ett år, langs gulfen i Italia og oppover mot Tyskland. Vi fløy fra Stavanger og til Hamburg, men da vi så skulle mønstre på fikk jeg utslag av koppesyken, forteller Egil.
Kameratene fikk ham om bord i i båten, men så bar det av gårde til sykehuset i Bremerhaven.
- Jeg var borte vekk i ei uke og måtte bli liggende på sykehus. Men båten lå på verksted, så jeg fikk være med da jeg ble utskrevet. Det var ett år med mange opplevelser, minnes Omdal.
Flyskolen
Egil Omdal gikk ut fra katedralskolen i 1956, og begynte på flyskolen. Etter noen måneder på Værnes var han klar for Canada
- Vi stoppet i New York og fikk sett oss litt om, det var like før jul det året. Jeg hadde to onkler og tanter samt noen søskenbarn som bodde i Brooklyn, og ble invitert til å feire jul sammen med dem, sier Omdal.
Så ventet introkurs i flyving.
- Da fløy jeg Chipmunk i noen timer, så ble det tog tvers over landet til Alberta og Claresholm flystasjon.
Etter seks måneder på NATOs treningsskole for flyvere hadde Egil fått mye erfaring med skoleflyene Harvard, T-6 Texan, som da ble brukt til å trene piloter.
Hjem til fedrelandet
Fra Claresholm gikk turen til Winnipeg og basen Gimli i Manitoba. Etter vel gjennomført flyvetrening og pilotutdanning i Canada, gikk turen hjem til fedrelandet.
Etter et lite kurs på Sola, gikk turen videre til Bodø der Egil fikk utsjekk på F-84G Thunderjet og fløy for 334-skvadronen.
- Der ble jeg jo bare noen måneder, for alle Thunderjetene skulle til Ørlandet. Jeg måtte følge med, og fløy da på 338- skvadronen, forteller han.
Luftkrigsskolen
Høsten 1959 begynte var det Luftkrigsskolen i Oslo som sto for tur, og Egil var blant elevene på det siste kullet som gikk ut i 1961, før skolen flyttet til Trondheim.
Egil fløy også noen måneder som luftkrigsinstruktør før han igjen var tilbake på 338-skvadronen på Ørlandet. Da fløy han F-86 F Sabre og F-5 Freedom fighter. Omdal rykket opp til nestkommanderende for skvadronen.
Etter å ha blitt uteksaminert fra Luftforsvarets stabsskole i 1971, ble han skvadronssjef for 718-skvadronen på Sola og flyttet til Sandnes.
F-16-programmet
Vi skriver 1975, og Egil blir beordret til Luftforsvarets stabsskole som studieleder, men det skulle ikke vare så lenge.
- I 1976 fikk jeg en telefon fra generalmajoren i Luftforsvaret, han ville ha meg til Bodø som sjef for operasjonsgruppen. I 1979 var det allerede bestemt at vi skulle ha F-16, men fra 1975 og frem til 1979 var jeg med i flere grupper som jobbet med F-16-programmet, forteller Omdal.
Da fløy Omdal CF 104, bedre kjent som Starfighter. I perioden fra 1963 til 1983 hadde til sammen 45 Starfightere base i Bodø.
Omdal ble beordret til sjef for jagerflykontoret som jobbet med F-16-programmet, og det ble utallige reiser til USA i den forbindelse, minnes han.
- Starten på noe unikt
I 1981 skulle NATO opprette en flyskole i Texas, der tolv nasjoner skulle delta i oppbyggingen. Omdal ble norsk sjef for operasjonen.
- Vi var med på å bygge opp skolen, Sheppard Air Force Base i Texas. Den skulle ha 320 instruktører og elever, og vi hadde 180 fly. Det var starten på noe unikt, forteller Omdal.
Skolen går fremdeles like bra, den dag i dag, opplyser han.
Forsvarskommando Nord-Norge
Da Egil og familien kom hjem fra USA, ble han så sjef for operasjons- og øvingsavdelingen ved Forsvarets overkommando. I tre år, fra 1986, var Omdal sjef for Bodø hovedflystasjon før han i 1989 ble stabssjef ved Forsvarskommando Nord-Norge.
- Da hadde vi bodd i Bodø alt i alt i åtte år, forteller Omdal.
Familien flyttet videre til Stavanger, der Omdal fra 1991 til 1994 var kommandør for Luftstridskreftene i Sør-Norge.
- Da gikk det mot slutten for min karriere, men jeg hadde fremdeles noen år igjen som stabssjef for lufthovedkvarter i London. Vi bodde på en gammel prestegård i England, med stor hage og oppvarmet svømmebasseng. Det var ei fin tid i England, og på det siste året kjøpte vi et hus i Søgne som vi flyttet hjem til i 1997, forteller Omdal.
- Det går mye i krimbøker
Nå nyter han pensjonisttilværelsen på Uthaug, der både han og kona er aktive med å stelle med hage, bærbusker, frukttrær og til og med druer.
- Ja, vi får faktisk druer her! Om sommeren er vi mye ute og går tur, i dårlig vær leser vi en del bøker. Vi låner mange gode bøker på biblioteket, og det går mye i krimbøker, sier Omdal.
- Reiser dere mye nå som dere er pensjonerte?
- Vi var i USA for to år siden, og besøkte mange venner. Vi er ei gruppe med gamle kolleger som møtes annethvert år, og det var også i den forbindelse at vi var i USA. I sommer var vi i Nederland, og neste gang skal vi til England. Vi har holdt på med dette siden 1987, men vi begynner alle å bli game. Noen er døde, men enkene er med, og det er hyggelig. Vi er som en stor familie, sier Omdal.