- Ting har stått i stampe med prosjektet og jeg fikk ikke svar. Derfor skrev jeg den skarpe mailen for å framprovosere en reaksjon fra kommunen. Jeg tenkte at det må bære eller briste. Enten så må vi komme i gang med prosjektet eller så må vi legge vekk planene, sier Odd Jakob Gjul.

Han møtte sammen med banksjef Pål Talmo i Ørland sparebank og Trond Rædergård i Rædergård entreprenør formannskapet i Ørland kommune for å snakke om fremdriften for boligbygging rundt den vestre enden av Fitjanveien i Ørland kommune.

Ørland kommune har i sin kommuneplan regulert områder langs Fitjanveien for boliger i området rundt Åstum og Sannan.

Regionale og nasjonale etater har hatt innvendinger til utkast for ny regulering i området.

Nå skal kommunen ta initiativ til et møte mellom grunneierne i området for å se om man kan stake ut en felles kurs videre.

- Tatt tid

Gjul forteller at han kjøpte en gård i området i 2011 med tanke på boligutvikling ettersom kommunen har regulert området til boligformål.

- Dette er en prosess som har tatt tid. Kommunen varslet oppstart av reguleringsarbeid i 2016. Det ble en prosess mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen. I tillegg har Vegvesenet signalisert krav om å etablere et nytt kryss i Fitjanveien på Balsnes, og behov for sikker skolevei, sier plansjef Thomas Engen til formannskapet.

- Det er mange grunneiere i området, og det er viktig å få samkjørt de ulike planene. I tillegg kommer hensynsonen rundt Austrått, som dette området ligger helt i grensetraktene til. I hensynssonen blir det snakk om bevaring av siktlinjer, så man ikke kan bygge oppå topper i terrenget. Samtidig ønsker ikke regionale myndigheter å åpne for å bygge på dyrkamark selv om det har ligget inne som boligfelt i kommunens planverk lenge, sier Engen.

Høyde under taket

Ordfører Tom Myrvold (H) sier det må være høyde under taket for å gi en tydelig tilbakemelding og ønske å få svar fra kommunen.

- Det må være helt greit. Jeg får mange meldinger fra engasjerte innbyggere, sier han med henblikk på Gjuls epost.

- Jeg forstår godt at det føles som det tar tid. Det er snakk om natur- og miljøhensyn, Statens vegvesen, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Riksantikvaren. De er store organisasjoner hver for seg og jobber i sitt eget tempo. Til sammen kan det være krevende farvann å navigere, sier ordføreren.

- Jeg oppfatter ikke at planutvalget eller formannskapet har forlatt ønsket om å få til boligfelt i området. Hvordan skal vi løse utfordringene å få det til? Det er spørsmålet vi må finne svar på, sier Myrvold.

Møte

Varaordfører Finn Olav Odde (Sp) sier kommunen må gi tydelig signal om at man ønsker private boligutviklere og private boligtomter.

- Hvem skal vi kalle inn til et møte i denne saken for å få realisert planene? Hvor begynner vi, spør han.

Trond Rædergård svarer:

- Det er mange grunneiere i det samme området. Det er ikke noen kommunal oppgave, men det kan være ønskelig om kommunen kaller inn grunneierne til møte for å se hva man kan bli enige om som helhet. Til sammen utgjør prosjektene ganske mange boliger selv om de ikke er så store hver for seg, sier Rædergård.

- Kommunen har malt området gult på kartet og regulert til boligformål i stedet for å farge området grønt og sette av området til landbruk, natur og friluftsliv. Målet må være å få avklart hvordan vi får bygd, eller bare å avslutte planene. Vi vil helst utvikle området, selvfølgelig, sier Rædergård.

- Kommunen har en rolle opp mot reguleringsplanen. Det er viktig at vi samordner ulike hensyn så vi finner en løsning, sier Hilde Kristin Sandvik (H).

Vei

Et sentralt tema er hvordan man skal finansiere veikrav fra Statens vegvesen for å sikre god skolevei til de nye boligene. Sektormyndighetene kan stille krav om at veien skal være klar før man bygger ut det første huset, når kommunestyret behandler detaljregulering for området før utbygging kan starte.

Det vil alle de andre grunneierne som også tenker å bygge ut i område tjene på.

- Her må vi se på praktiske løsninger. For eksempel om det kan være aktuelt at kommunen forskutterer vei, eller at man legger inn reguleringsbestemmelser som gjør det mulig å realisere planene, sier Myrvold.

- Vi har drøftet denne saken i planutvalget flere ganger. Det er til dels store hindringer for utbygging i dette området, sier Gunnhild Tettli (Ap).

Hun trekker også frem at kommunen kan ha en mulig rolle for å få på plass vei.

Private og offentlige tomter

Rædergård understreker at kommunens boligtomter selges til priser de private ofte ikke kan konkurrere med.

Ørland kommune selger som prinsipp boligtomter til selvkost.

- Historisk har politikerne vært veldig opptatt av å legge til rette for bolig tomter. I perioder fantes det ikke tomter i kommunen, sier rådmann Arnfinn Brasø.

- Fra et bankperspektiv er det også et spørsmål hvordan man finner løsninger til å få finansiert disse prosjektene, sier Talmo.

- Kommunens tomter har lave priser. Måten kommunen utarbeider og finansierer tomteutviklingen på er annerledes enn de privates. Vi er interessert i å få på plass flest mulig tomter slik at de som kommer hit kan velge noe som passer for dem. Det er klart markedet og kommunens prisnivå er viktig for hvilke prosjekter man kan få finansiering til, sier han.

Kaller inn

Etter de tydelige føringene fra politikerne, vil administrasjonen kalle inn grunneierne i området til et møte for å se hva som skal til for å realisere prosjektet.

- Vi må få opp en sak til politisk behandling. Kanskje kommunen kan være bidragsyteren for å slå hull på byllen så man kan komme i gang, sier Myrvold.

- For oss gir det et større handlingsrom til oss i administrasjonen når vi får de signalene vi gjør fra politikerne. Det er gode verktøy for oss videre. Forskuttering og andre politiske virkemidler gir sterke signal til fylkeskommune og Fylkesmannen om hvor mye man ønsker dette prosjektet, sier Engen.

- Dette er ikke et lett område og en lett sak å lande, men det er vilje for å få det til, sier Tom Myrvold.