Det var 25. november 1942 at den tyske minesveiperen M 101 og det tyske transportskipet MS Levante kolliderte.
LES OGSÅ:* Strid om skyld og ansvar for «Poseidon» - båten som strandet i ...* Drivstofftank var kilde til forurensning fra flystasjonen -Fosna-Folket* Prøver onsdag å trekke Fosen-skip av grunn -Fosna-Folket
– Så eksplosiver
Mens «Levante» klarte å holde seg flott, ble «M 101» så skadet at skipet gikk ned. Etter det Fosna-Folket har fått opplyst, befant det seg over 100 mann ombord. 91 ble berget, mens 13 mistet livet.
Man har lenge visst at vraket av minerydderen var i området ved Marflesa, vest av Brandsøya sør i Roan. Men ikke nøyaktig hvor. Da olje begynte å vise seg i sjøoverflata for noe måneder siden, begynte Vikahav AS ved Frode Viken å søke med ROV – en fjernstyrt undervannsfarkost. Og på 70–80 meters dyp klarte man til slutt å lokalisere vraket.
– Da vi fant «M 101» kunne vi også se at det lå eksplosiver ved det, sier Frode Viken til Fosna-Folket.
900 tonn
Roan-ordfører Einar Einar (H) ringte Kystverket da han ble gjort oppmerksom på at vraket var funnet, og at oljesøl var observert i havoverflata. I dette området drives blant annet kystfiske og Kråkøy Slakteri er heller ikke langt unna.
– Da jeg tok kontakt var Kystverket allerede i gang med å overvåke situasjonen. Det er naturlig nok ikke trivelig med noe slikt i nære farvann, medgir Einar Eian.
«M 101», som hadde en totalvekt på 900 tonn, er 68,40 meter lang og 8,70 meter bred. Skipet ble bygget i 1941. M-klassen var en standard minesveiper tilhørende Tysklands Kriegsmarine under andre verdenskrig. Minesveipere er i hovedsak konstruert for å uskadeliggjøre sjøminer.
«Miljøsårbarheten betydelig»
Det har vært gjort flere forsøk på å finne vraket etter «M 101». Statens forurensningstilsyn (SFT) søkte blant annet etter båten sommeren 1993 uten å lykkes.
I en vrakrapport fra Kystverket i 2006, står blant annet følgende opplyst i forhold til miljøvurderingene:
«Froan ligger sørvest for vraket og er et spesielt og høyt verdsatt naturområde. Nær halvparten av landets kjønnsmodne havertbestander finnes her i paringstiden. Området har også en stor koloni med steinkobbe. Sjøfuglbestandene er av nasjonal verdi. Blant de forekommende artene kan nevnes: teist, storskarv, toppskarv, grågås, ærfugl og havørn.
Tarva omfatter et sjøfuglområde av nasjonal verdi. Området omfatter landhevingsrender. På Værøya (5 km fra vraket) ligger Været, et dyrelivsfredningsområde og et landskapsvernområde med rike forekomster av sjøfugl og marine pattedyr. Hosnavika på Stokkøya er et sanddynelandskap med høy verneverdi. Helårlige forekomster av sjøfugl og viktige botaniske verdier gir sårbarhet gjennom hele året. Miljøsårbarheten i området ble i 1993 vurdert av CMS til å være betydelig.»
Over 2100 skip
SFT har sammen med Kystverket utarbeidet en liste på 2100 skip med tonnasje over 100 brutto registertonn som har forlist langs norskekysten etter 1914.
Hans Petter Laahne Mortensholm, prosjektleder ved beredskapsavdelingen i Kystverket, sier til Fosna-Folket at de har et spesielt oppsyn med «M 101». Blant annet tar Kystverkets overvåkningsfly jevnlig bilder over området.
– Det er snakk om mindre utslipp av olje fra dette fartøyet. Bunkersoljen som ble brukt under krigen var langt lettere enn den som brukes i dag, og fordamper til alt hell lett. Det er først når oljesøl begynner å vise seg langs strender, at man vil vurdere å sette inn tiltak, forklarer Mortensholm.
– Må vedtas av Stortinget
Av de over 2100 vrakene man kjenner til, har man et ekstra fokus på 22. «M 101» er i denne kategorien.
– Det skal mye til før man hever vraket?
– Det er uansett uaktuelt. Skal man sette inn tiltak, blir det snakk om å få pumpet ut alt av det som måtte være av gjenværende olje. I akutte situasjoner blir dette igangsatt umiddelbart. Planlagte operasjoner av denne art må vedtas av Stortinget, da det er snakk om store summer.
– Farlig?
– Man skal ha observert eksplosiver ved vraket. Kan de representere noen fare?
– At det ligger eksplosiver der, er ikke overraskende. All den tid de får ligge i ro i sjøen, er de ufarlige. Dette er noe man vil måtte ta hensyn til, hvis det skulle bli snakk om å tømme skipet, sier Hans Petter Laahne Mortensholm.
Kystverkets ansvarsområde omfatter skipsvrak hvor man ikke har en umiddelbar kjent eier.
– Det vanlige er at båteier selv må rydde opp, men når det gjelder eldre skipsvrak fra blant annet 2. verdenskrig er situasjonen en annen.
– Dere er rette instans å kontakte hvis en skulle komme over nye skipsvrak?
– Ja, men det er i hovedsak skip over 100 tonn vi begrenser oss til, forklarer Hans Petter Laahne Mortensholm.
25 tonn tilbake?
I den nevnte rapporten fra Kystverket i 2006, ble det også gjort et estimat på hvor mye olje som kan ligge igjen i minesveiperen utenfor Roan:
«Med erfaringer fra undersøkelsene i 1999 og 2000 vil det være rimelig å benytte erfaringstallet på 25 % for å få et estimat på gjenværende olje i vraket. Med utgangsestimat i 1993 på 100 tonn er vårt estimat nå ca. 25 tonn ...»
Og anbefalingen den gangen var som nå i forhold til tiltak:
«Det anbefales ikke iverksatt ytterligere tiltak på dette vraket. Kostnadene ved eventuelle tiltak er for store i forhold til de miljøgevinster som ventelig kan oppnås.»