Etter fire måneders drift viser kommuneregnskapet at Bjugn har 3,7 millioner kroner i merforbruk i 2018.
Kommunen har i flere år slitt økonomisk, men etter en formidabel snuoperasjon kunne rådmannen ved utgangen av 2017 fortelle at kommunen gikk 10 millioner i pluss – og ville være ute av Robek ett år før planen.
Raaen ferdig som Bjugn-rådmann: – Jeg er stolt av hva vi har fått til
Økt sykefravær
Årsaken til at de nå er tilbake på minussida skal være større behov innen grunnskole og helse. Mer spesifikt er overskridelsene knyttet til Botngård skole og PRO-tjenesten (pleie, rehabilitering og omsorg).
Merforbruket for PRO-tjenesten er på 11,1 prosent sammenlignet med budsjett. Her pekes det blant annet på økt sykefravær i første del av 2018.
«Første tertial har vært preget av krevende drift og stigende sykefravær. Spesielt Norovirus har påvirket nærværet i negativ grad. Enheten har pådratt seg høyere kostnader enn det har vært budsjettert for», heter det i rapporten.
Demens og hjemmesykepleie
Der skal man nå se på mulige tiltak for å få ned kostnadene i de ulike avdelingene.
I rapporten pekes det også på økt forekomst av eldre med demens og økt tjenestebehov i hjemmesykepleien.
«Ressursene er presset, og det er utfordrende å holde budsjett når det skal balansere i forhold til forsvarlige tjenester for kommunens innbyggere», skriver de i rapporten.
Tilsyn fra Fylkesmannen
I juni i fjor fikk kommunen en nedslående tilstandsrapport fra Fylkesmannen, der det ble vist til totalt tre avvik i Bjugns helse- og omsorgstjenester. Rapporten avdekket vesentlige mangler i kommunens tjenestetilbud, særlig hos eldre og psykisk utviklingshemmede.
Arbeidet med å lukke tilsynet pågår kontinuerlig, og fristen for å ferdigstille nye rutiner og planer er 1. oktober i år. Det er også satt i gang en omfattende endring i lederstrukturen.
Økte lønnsutgifter
Kommunens største skole, Botngård skole, klarte heller ikke å holde seg innenfor tildelt budsjett. Overforbruket er på cirka en million kroner, som utgjør 9 prosent økning, så langt i år.
«Årsaken til dette er stort sykefravær og økte lønnsutgifter. Økningen i lønnsutgifter skyldes nye behov som har meldt seg. Slik det ligger an nå har vi ikke mulighet for å ta inn noe av dette i løpet av høsten», står det i rapporten.
Vallersund Oppvekstsenter forventer å holde budsjettet for 2018.
Nå er det avgjort hvor den nye ungdomsskolen skal ligge
Tilleggsbevilgninger
Rapporten skal opp i formannskapet torsdag denne uka. Her skal man også nærmere på ulike tilleggsbevilgningsbehov for PRO-tjenesten, Botngård skole og anlegg og drift.
For anlegg og drift er det behov for ytterligere midler til blant annet grunnarbeid, etablering og leie av ekstra lokaler til Lyngrabben barnehage. Det er også behov for påfyll av sand ved badestrendene ved Høybakken og Karlestrand.
Uforutsette utgifter
Ordfører Ogne Undertun (Ap) sier det trolig må salderes inn ytterligere ressurser til enkelte enheter.
– Vi hadde håpet at vi var litt nærmere budsjettene enn det vi er. Det som er bekymringsfullt er at behovene økt, og de har kanskje økt mer enn inntektene. Vi kan ikke drive for mer enn vi har av faste inntekter. Akkurat som at det kan komme uforutsette inntekter kan det komme uforutsette utgifter i framtida, sier han.
– Nå må man se på hvor man kan justere drifta, men situasjonen er nok slik at man ikke har mulighet til å justere seg helt i mål. Det må trolig salderes inn ytterligere ressurser, sier ordføreren.
Ikke overrasket
Undertun er ikke overrasket over at budsjettsprekken er størst hos PRO-tjenesten og Botngård skole.
– Nei, når elevtallet stiger og antallet brukere i helsesektoren øker så er det klart at det legger press på tjenestene. Det er ikke overraskende sånn sett, men realiteten er at vi ikke kan bruke mer penger enn vi har. Det har vi prøvd før. Man må se etter områder som kan utvikles og endres slik at ressursene strekker bedre til, sier Undertun.