Ryssdalsbrua vil utgjøre 145 meter av den nybygde delen av fylkesveg 723 som åpnes neste høst. På det punktet prosjektet er i dag, har de begynt å bruke intervallstyrt lysregulering forbi området der brua skal passere. Vegprosjektet utføres av arbeidsfellesskapet Johs J. Syltern og firmaet Kruse Smith. Det er ingeniør Robert Halleland fra firmaet Kruse Smith som er leder for akkurat brudelen av prosjektet.
– Bruer er min spesialitet. Jeg jobber for det meste med det, sier Halleland.
Baklyset
Fosna-Folket ankommer anleggsområdet i det det er vaktskift for kranførerne. De er to stykker som bytter på å kjøre kran. En kranfører må konstant være på jobb, og derfor blir det tolvtimers skift.
– Det går greit, sier Titi Alexandru Georgescu. Som navnet antyder, kommer mannen opprinnelig fra Romania, men det høres knapt når han prater. For en trønder kunne han gått for en hvilken som helst av de innfødte fra «den bløde kyststribe». Georgescu jobber både som kranfører eller utfører andre oppgaver ettersom hva de har behov for.
– Jeg er litt potet, og kan settes til flere ting, sier han.
Solnedgangene
Georgescu er innleid fra firmaet FRC. Han sier at han fra sitt «kontor» mer enn 50 meter over bakken har den beste utsikten en kan ønske seg. Han viser fram bilder han har tatt av landskapet i Ryssdalen med havet i bakgrunnen. Det er han som går på jobb i krana denne regntunge junikvelden. Der oppe blir han gjerne til arbeidsøkta er slutt.
– Hvis naturen tvinger meg til det, kan jeg gå ned, men jeg forsøker å kjøre meg ferdig med alle nødvendige ærend før jeg drar på jobb, sier kranføreren.
Planlegging
Halleland har vært med på prosjektet sia de begynte å legge planene.
– Vi var ferdige med det i januar, sier ingeniøren.
Gjennom arbeidsfellesskapet med Syltern har Halleland møtt og lært seg å sette pris på trøndere.
– Dere har en dialekt som er vanskelig å forstå, men dere er fortreffelige folk, gliser rogalendingen.
Glideforskaling
Betongsøylene blir til ved hjelp av en såkalt glideforskaling. Denne forskalinga løftes opp med hydrauliske jekker etter hvert som det støpes på mer. Armeringsjern bindes på etter hvert. Arbeidsmetoden var en revolusjon da den ble tatt i bruk for rundt 35 år sia. Når sølene står der, vil det bygges på en søyletopp. Betongen i søylene vil få god tid til å herde før stålbjelkene som skal bære vegbanen kommer på plass. Disse lanseres av et annet firma som heter Norbridge og kommer fra Brno Tsjekkia. Glideforskalinga er forsynt med stillas som arbeidsfolket jobber på. Den har to etasjer, og den nederste er et hengestillas som er omgitt av en presenning. Halleland forklarer at det er med på skjerme den ferske betongen mot elementene.
Betongen
En dansk arbeider pusser over den nystøpte betongen for hand der det har blitt knudrete i overflata. Dette området vil ligge 16 over bakken, og pussen vil neppe bli sett av noen. Likevel mener han at det må til. Betongen som nettopp er støpt på er forholdsvis kald. Noen desimeter lenger nede er den imidlertid het under det midlertidige plastdekket som er surret på. Betong er et material som har vært brukt i tusener av år, men resepten har endret seg sia romerne bygde kuppelen i Pantheon i det andre århundre i vår tidsregning.
– Det er mye kjemi i moderne betong. Du skal ikke rote for mye i den med bar hud, sier dansken.
Titt tei
I tårnet sitter Georgescu, blant kolleger omtalt som «Titten Tei», og heiser opp kubikk etter kubikk med betong. Først til den ene søylen, og deretter til den andre. Lasere på siden av søylene sørger for at de blir hundre prosent i lodd. Halleland peker på en gjennomsiktig slange fylt med vatn. Den fungerer som back up i tilfelle laseren skulle tilstøte noe. Med 75 minutters mellomrom kommer en ny betongbil med påfyll. Slik vil det fortsette til hele glidestøpen er på plass. Alt mens trafikken går sin gang mellom rødlysoppholdene.
– De hadde nok ikke vært like tålmodige i Trondheim eller Stavanger, sier Halleland.