Luftveisinfeksjon hos storfe er et stort og økende problem i Norge. Det har ifølge forskning.no blitt påvist gjennom en doktorgrad. Den dokumenterer at infeksjon med det smittsomme viruset BRSV kan gi langvarige negative konsekvenser for dyrene. Dyrlege Edmund Hårstad ved Åfjord Veterinærkontor bekrefter at stadig flere kalver må behandles for viruset.
Tydelige
– BRSV er ganske lik forkjølelse hos mennesker. Dyrene får blant annet litt feber og mindre matlyst. I tillegg minsker melkeproduksjonen hos dyrene. Vi har sett at forekomstene av BRSV har økt i regionen. Spesielt kalvene er utsatt for å utvikle lungebetennelse og luftveisinfeksjon, sier Hårstad.
Under et utbrudd av luftveisinfeksjon på Geno sin testingsstasjon for oksekalver på Hamar, hadde flesteparten av de 265 oppstallede oksene symptomer fra luftveiene. En av fem dyr ble så alvorlig syke at de måtte ha behandling, og dødeligheten var relativt høy. BRSV var hovedårsak til sykdomsutbruddet. Oksene som var sykest og fikk behandling, vokste dårligere enn de ubehandlede. Forskjellene var tydelige i minst åtte måneder etter utbruddet. Også oksene som ikke hadde symptomer på sykdom, men som stod på fjøset under utbruddet, hadde dårligere kraftfôrutnyttelse og tilvekst sammenlignet med en kontrollgruppe.
Økonomi
Kyr og okser med BRSV spiser dårligere, samt utnytter det de spiser dårligere. I tillegg til dårligere dyrevelferd, melker kyrne mindre og slaktedyr vokser saktere. Det får igjen negative konsekvenser for bondens økonomi.
Det var ingen signifikant forskjell på store og små besetninger når det gjaldt ny infeksjon med viruset. Sannsynligheten for å få en ny infeksjon med BRSV var like stor om sommeren som om vinteren. Det var derimot flere dyr med antistoffer mot BRSV i besetningene som fikk infeksjonen på vinteren.Hygiene
Doktorgradarbeidet viser at totalt 54 prosent av storfebesetningene i landet hadde tegn på BRSV-infeksjon i løpet av det siste året. Totalt 134 besetninger ble undersøkt. Dyrlegen sier det er viktig å oppdage sykdommen så tidlig som mulig.
– Viruset er potensielt dødelig for dyrene, i første rekke kalvene. Kommer ikke dyret til tidlig behandling kan det få kroniske forandringer. Da blir prognosene for å bli frisk raskt dårligere. Ellers handler forebygging ikke minst om god hygiene i fjøsene. For eksempel ved at man reduserer trafikken i fjøset, samt har egne klær til besøkende. Det minsker definitivt risikoen for utbrudd, avslutter dyrlege Edmund Hårstad ved Åfjord Veterinærkontor.
- Synet av ei pen og velfungerende ku bør være balsam for sjelen