Fredsnasjonen Norge har ikke opplevd krigshandlinger på egen jord sia 1945, men det betyr ikke at ikke at alle nordmenn har vært forskånet fra det samme. Hvert eneste tiår etter okkupasjonen har Norge bidratt med folk i en eller annen misjon.

En av dem som nærmere en mannsalder har ute i operasjoner for det norske forsvaret er Grande. Som militærinteressert ungdom drog han ut i den første kontingenten i Libanon og fikk se og oppleve krig på nært hold.

Medaljens bakside

Foredraget til Grande tar utgangspunkt i hans egne opplevelser.

– Jeg prater om hva krig kan gjøre med folk, sier veteranen.

Journalist Ståle Ytrehus, sjøl veteran fra Libanon,  har skrevet ei bok om Asbjørn Grande. Nå er hovedpersonen i ferd med å begå ei bok på eiga hand. Der vi han blant annet belyse konsekvensene av å sende folk ut i et krigsområde.

– Folk er ikke mentalt forberedte når de havner i krigssituasjoner. Mitt foredrag er et forsøk på å være en motvekt til de fine talen, sier intopsveteranen.

Forklaringa

I løpet av foredraget vil Grande også komme inn på hvorfor han har laget det. Opplegget er satt sammen i forståelse og samarbeid med Forsvarets veterantjeneste og Forsvarets stressmestringsteam. Varigheten på leksjonen er på om lag 45 minutter. Etter foredraget til Grande åpne for spørsmål.

– Da kan folk spørre om hva de vil, sier Grande.

Hundeføreren

Det var gjennom arbeid som hundefører Grande opplevde de fleste av sine utenlandsoppdrag. Med hund var han blant annet på oppdrag for krigsforbryterdomstolen i Haag. Foredrager inneholder noen anekdoter fra kontingent 1 i UNIFIL - i Libanon, blant annet om hvordan utreisa var.  De fikk blant annet høre det at av forsvarsministeren at om de ble beskutt, så ville de bli sendt heim igjen.

Asbjørn Grande er en av dem som både har slitt psykisk og fysisk på grunn av tjenesten. Likevel har han opplevd mye positivt i operasjonene, og denne biten vil han ta for seg på slutten.

– Medaljer er vel og bra, men de har alltid en bakside, sier veteranen.