Det sier rådgiver Kjell Vidar Seljevoll hos fylkesmannesmiljøvernavdeling. Han mener tre dokumenterte tap av lam er for lite for å gifellingstillatelse for kongeørn. Men han har heller ikke noe svar på hvor mangelam kongeørna beviselig må ta før en fellingstillatelse vil bli gitt.
For få kadaver er funnet
- Det har jeg ikke noen tallverdi på. Vi er ikke enige medsaueeierne om at kongeørna er eneste årsak til de store tapene. Det er funnetfor få kadaver til det. Det vi vet er at tre lam er tatt av ørna. I Møre ogRomsdal er det påvist at 50 prosent av lammetapet skyldes sykdommer. Derfor kandet være slik i Rødsjø-området også, sier Seljevoll.
Terskelen for å felle kongeørn er mye høyere enn for andrerovdyr som tar beitedyr.
- Det er en egen paragraf som styrer skadefelling av kongeørn,og den gir ikke anledning til forebyggende felling slik som hos andre rovdyr.For eksempel kan det gis tillatelse til å felle bjørn på vårsnø for å begrensehusdyrtap i beitesesongen, forklarer Seljevoll.
Bestandsmålet er nådd
Bestandsmålet om at det skal være mellom 850 og 1200 hekkendekongeørnpar i Norge er nådd, men heller ikke det er nok til en mer liberalskadefellingspraksis.
- Bestandsmålet er nådd, og vi ligger faktisk over det, menlovverket er ikke endret etter at bestandsmålet er nådd. Det er en del som ikkeser at det er behov for å ta ut kongeørn. På landsplan er kongeørna en litenskadegjører, selv om saueierne i Rødsjø-området mener den er et stort problemder. De store tapene saueierne har av lam er ikke forenlig med god dyrevelferd,men dette er en vankelig sak, sier Seljevoll.
Ikke bestandsplan
Han ser ikke noen grunn til at det skal lages en bestandsplanfor kongeørn i Norge.
- Skal det lages en bestandsplan må man bli enige om bestandstallene, hvor mange ørn det er og hvortettheten er størst. Jeg ser ikke noe grunnlag for at det skal lages en plan. Lovverket er tydelig nok som det er.Dersom det skal være aktuelt å lage en plan må det komme signaler fradirektoratet og departementet om at det er ønskelig, fastslår Seljevoll.