Det justerte forslaget fra regjeringen kommer etter massiv motstand fra kraftbransjen. Regjeringen regnet opprinnelig med å få inn 2,5 milliarder kroner mer fra vindkraft. Dette beløpet er nå anslått til 300 millioner kroner.

– Forslaget skal sikre fellesskapet en større andel av verdiene i vindkraftnæringen, heter det i en pressemelding fra regjeringen.

En effektiv skattesats foreslås til 35 prosent, og dette får virkning fra 1. januar 2024. Det opprinnelige forslaget var en skattesats på 40 prosent.

Egentlig skulle grunnrenteskatten hatt virkning fra 2023, men ble utsatt etter alle innspillene i høringsrunden.

– Vertskommunene kommer bedre ut. Staten vil den første tiden kun ha marginale inntekter, blant annet på grunn av romslige overgangsordninger for næringen, heter det videre.

– Må bli vesentlig bedre

Tord Lien i fornybarselskapet Aneo kjenner seg ikke igjen i at bransjen er blitt lyttet til. Lien var tidligere innvalgt for Frp på Stortinget og i to perioder olje- og energiminister.

– Her forventer nok en samlet bransje at Stortinget sikrer et bredt forlik med vesentlige forbedringer. Eksisterende kraftverk må skjermes bedre, satsen må ned og fremtidige prosjekter få reelt nøytral grunnrenteskatt. Hvis ikke vil fremtidige investeringer i ny produksjon havne i Sverige, Finland og Danmark, ikke i Norge, sier han til NTB.

Han viser til at Norge må investere opp mot 300 milliarder i ny produksjon for å kunne innfri Paris-avtalen.

– Dette forslaget utløser ikke de investeringene Norge trenger for å realisere den energiomstillingen og samtidig opprettholde akseptable strømpriser, hevder han.

– Halvparten skal til kommunene

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjentar at det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med felles ressurser, også kommer fellesskapet til gode.

– Det er en tradisjon som har tjent landet godt. Derfor mener regjeringen det er rett å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Minst halvparten av inntektene skal ifølge forslaget gå til kommunene. Det skal oppnås ved høyere produksjonsavgift og ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.

– Regjeringen har lyttet til innspillene som har kommet, og vi foreslår en lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut. Regjeringen legger også vekt på at vertskommunene skal sitte igjen med en rimelig andel av grunnrenten når de legger til rette for vindkraft, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Utløser ikke mer kraft

Men kommentarer fra flere hold tyder på at aktørene ikke mener innspillene er tatt godt nok hensyn til.

– I regjeringens nye forslag viser de at de delvis har lyttet til innspillene, men det er fremdeles en lang vei å gå. Litt lavere skattesats og utvidet mulighet for bruk av kraftsalgavtaler er bra for fremtidige vindkraftverk, men innretningen på skatten er ikke god nok for å utløse mer fornybar kraft, sier Åslaug Haga i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fornybar Norge.

Hun er positiv til at noe av inntektene er øremerket lokale tiltak, blant annet reindriftsnæringen.

– Stortinget kan gjøre ett enkelt grep for å gjøre vindkraftskatten akseptabel, og det er å innføre kontantutbetaling av negativ grunnrente – slik det gjøres både for petroleum og vannkraft. Da hadde prosjekter som er lønnsomme før skatt også vært lønnsomme etter skatt, sier Haga.