Millioner står på spill i kommunereformen på Fosen. En rekke gulrøtter fra statlig hold skal gjøre det økonomisk gunstig å slå seg sammen med nabokommunen, deriblant såkalt reformstøtte og et engangsbeløp som dekke kostnader knyttet til reformarbeidet.
Insentiver
I tillegg kommer også inndelingstilskudd, som fungerer som en kompensasjon til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av en kommunesammenslåing.
Dette skal ordførerne jobbe for i 2017
Dette fører til at den nye sammenslåtte kommunen får beholde tilskudd som om den fortsatt var to eller flere kommuner. Inndelingstilskuddet er tenkt til å vare i 15 år, før midlene trappes gradvis ned over en femårsperiode.
Infrastrukturtiltak
I april ble flertallet på Stortinget, med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i spisse, enige om ytterligere to insentiver for å få fart på flere frivillige sammenslåinger rundt om i landet. Det ene tiltaket kalles tilskudd til infrastrukturtiltak, der blant annet Åfjord og Roan har fått fem millioner kroner til planlegging av utbedring av fylkesvei 14 i Roan. I tillegg har Rissa og Leksvik fått fem millioner kroner til utbedring av fylkesvei 87.
Tyngdepunkt
Insentivet som kanskje har blitt viet størst oppmerksomhet på Fosen er imidlertid det såkalte tyngdepunkttilskuddet, som sier at kommuner med flere enn 9000 innbyggere får ekstra midler. Tilskuddet baseres på til dels på en sats per innbygger og til dels en sats per sammenslåing.
Den totale potten for dette tilskuddet er 100 millioner kroner i 2017 og 200 millioner kroner årlig fra 2018. Dette er penger som er avsatt til kommuner som blir tyngdepunkt i sin region.
Passerer «magisk» grense
Et sentralt argument blant politikere som ønsker sammenslåing mellom Åfjord, Roan og Bjugn har vært nettopp denne gulroten. En kommune bestående av disse tre kommunene ville nemlig hatt 9052 innbyggere, viser innbyggertall fra tredje kvartal 2016.
- Dette er en klar økonomisk gevinst som kommer i tillegg til reformstøtten og engangstilskuddet, sier Alf-Petter Tenfjord i Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Utløser ikke midler
Roan valgte som kjent å bryte forhandlingene om en storkommune med Bjugn og Åfjord, og ba samtidig Åfjord velge mellom Roan eller Bjugn som sammenslåingspartner. Uten Roan med i konstellasjonen teller Bjugn og Åfjord til sammen 8100 innbyggere, og vil dermed ikke få tilskudd for å være tyngdepunkt. Kombinasjonen Åfjord og Roan vil heller ikke utløse samme tilskudd.
De tre kommunene går dermed glipp av 30 millioner kroner i engangsbeløp, fem millioner i reformstøtte og fem millioner i årlig tyngdepunkttilskudd.
- Veide ikke tungt
- Jeg vil ikke påstå at det veide tungt da vi gikk inn i forhandlingene med Åfjord og Bjugn. Det som var viktig for oss var at vi ville se hva som potensielt kunne ligge i å bli en del av en storkommune, ikke nødvendigvis de enkelte tilskuddene, sier Roan-ordfører Einar Eian (H).
Ifølge Ogne Undertun (Ap) i Bjugn var ikke tilskuddet tema da de tre kommunene startet en dialog.
Undersøkelse om sammenslåing neste uke
- Jeg tror ikke engang tilskuddet var klart da vi begynte å prate sammen. Det som har veid tyngst for oss har felles næringsforutsetninger, sier Undertun.
Frivillige små får mindre
Samtidig fører det nye inntektssystemet som regjeringen har innført til at basistilskuddet til norske kommuner på rundt 13 millioner kroner, differensieres slik at noen kommune mister penger – og andre får mer.
Små kommuner som ikke kan slå seg sammen med naboen av årsaker knyttet til geografi, eksempelvis øykommuner, får ikke mindre enn tidligere. Derimot får kommuner som defineres som «frivillig små», mindre basistilskudd. Dersom det er kort avstand til nabokommunen, regnes kommunen frivillig liten.
- Akkurat dette har ikke stor betydning for Roan, da vi er en av svært få kommuner som kommer bedre ut av det nye systemet. Vi tjener mer på å stå alene på grunn av avstanden til nærmeste kommune med over 5000 innbyggere, sier ordfører Eian.