- Hvor greit er det at en gjeng godt voksne politikere i dag bruker alle pengene man har til å gjøre investeringer for de neste, fem, seks, sju kommunestyreperiodene nå? Så skal de neste kommunestyrene bare sitte og betale ned dagens investeringer de neste 20-30 årene. For deg som er i tjueårene, hvor greit er det at det ikke er penger å investere for i storparten av ditt voksne liv, spør kommuneutreder Håvard Moe Fosna-Folkets journalist.

Torsdag presenterte Moe KS konsulents rapport om de økonomiske forutsetningene for nye Ørland kommune etter kommunesammenslåingen.

Moe er krystallklar overfor lokalavisa når han sier politikerne alltid har rett og sitter med fasiten, men samtidig må de vite hva de gjør før beslutningene tas.

Bygg og innvesteringer

Slik Fosna-Folket tidligere har skrivet, er kommunegjelden på Fosen skyhøy sammenliknet med resten av landet. Samtidig har kommunene på Fosen store investeringsplaner som gjør at kommunegjelden for de seks kommunene på Fosen vil øke med over 950 000 kroner hver eneste dag frem til 2020. Det er hvis man gjennomfører alle investeringsprosjektene som ligger inne i dagens planer.

Bjugn og Ørland har satt i gang politiske diskusjoner om flere store investeringsprosjekter i tillegg til disse planene.

- Hvordan ser du på et nytt helsebygg til 300 millioner, en ny skole til 300 millioner og brannstasjoner til 50 millioner, spør Roy Hoøen (Sp) med henvisning til planer om nytt helsebygg i Ørland kommune, ny skole i Botngård og nye brannstasjoner både i Botngård og Brekstad.

- Jeg synes tallene hørtes voldsomme ut, svarer Moe.

Nedbetaling

Tidligere i vår informerte økonomisjefene i dagens Ørland og Bjugn kommuner til arbeidsutvalget for fellesnemnda, der ordførerne, varaordførerne, posisjons- og opposisjonslederne sitter, om at både Ørland og Bjugn i dag betaler ned cirka 20 millioner kroner på sine lån.

Det vil si at for å betale ned innvesteringene man gjør i samme år i stedet for at gjelden hoper seg opp, kan man investere for maks 20 millioner kroner i hver kommune, eller 40 millioner kroner for nye Ørland sett under ett.

- Vår mening er at om man gjør store investeringer med låneopptak som går utover de 20 millionene man kan investere årlig og beholde samme gjeldsnivå, må det prioriteres i fellesskap, sa Økonomisjef i dagens Ørland kommune, Gaute Krogfjord, den gang.

- Det er et rent politisk spørsmål hvordan man velger å bruke pengene. Bevilgningene fra Staten kommer som en stor pott. Politikerne sitter med fasiten. Jeg har ikke noen mening om nye investeringer kan gjennomføres. For noen er et flott hus så viktig at man er villig til å spise billig mat og dra på billige ferier, sier Moe.

- Det samme gjelder for kommuner. Man har lov til å bruke pengene som man vil.

Lokaldemokratiet

Moe sier at han kommer til å ta med seg Ørland og Bjugn som et brukseksempel på at lokaldemokratiet fungerer.

- Det jeg er mest overrasket over i arbeidet med denne rapporten er at det virker som en overraskelse på flere i Ørland og Bjugn at man ble tvangssammenslått, at de ikke så det komme. Om det er én eneste kommunesammenslåing alle måtte forvente i denne kommunereformen så ville det være disse to kommunene, sier Moe.

- Ørland og Bjugn bruker pengene sine veldig annerledes. De ligger så tett på hverandre og bruker pengene så ulikt. Det er et tegn på lokaldemokratiets betydning. Ørland bruker mye mer på skole, mens Bjugn bruker mer på omsorg. Behovene til innbyggerne når man ser på demografien, men politikerne har ulike prioriteringer for innbyggerne.

Bevisste valg

At de to kommunene som skal slås sammen bruker pengene på så forskjellig vis, gjør at Moe råder kommunene til å ta bevisste valg om hvordan mans skal prioritere pengebruken i fellesskap i den nye kommunen gjennom budsjetteringen for 2020 og utover.

- Om man bare sklir sammen, slik at pengebruken bare blir som den blir, vil tjenestene de ulike stedene i den nye kommunen kunne bli veldig forskjellige. Jeg tror ikke det er noen spesielt god løsning for innbyggerne. Det gjør også økonomien vanskelig å styre, sier Moe.

- Her må man ta bevisste valg.

Samarbeid tidlig

Politikerne i fellesnemnda hadde ingen politisk diskusjon om felles kommuneøkonomi på torsdagens møte, kun presentasjonen og oppklarende spørsmål for å være sikre på at de har forstått informasjonen rett.

Senterpartiet fremmet forslag om at oppvekstsektoren i Bjugn og Ørland skal begynne å samarbeide før den nye kommunen trer i kraft.

Fra nyttår 2020, midt i skoleåret, blir kommunen et felles skole- og barnehageområde.

- Vi vil at foreldre skal kunne søke om kommunalbarnehageplass på begge sider av dagens kommunegrense som man kan i de private barnehagene. Det samme ønsker vi for grunnskolene, sier Finn Olav Odde (Sp).

- Jeg vet at dette er noe som berører mange allerede i dag, hvor barn må rives opp og begynne på nye skole eller i ny barnehage når de flytter mellom Bjugn og Ørland. Derfor ønsker vi å få på plass en samarbeidsordning allerede fra høsten av, sier Odde.

Enstemmig

Politikerne gikk enstemmig inn for å utrede samarbeid på oppvekstsektoren, men også for voksenopplæringen og kulturskolesektoren.

Saken skal etter planen legges frem for fellesnemnda i møtet i juni. Politikerne var samstemte i at det ville være lurt med en grundig saksforberedelse i stedet for å ta en beslutning i torsdagens møte ettersom det kan være sammensatte økonomiske konsekvenser av ulike måter og ordninger for å tette samarbeidet.

- Jeg oppfordrer allerede foreldre til å sende inn søknader til kommunene for denne typen ordning for skole- og barnehagestarten til høsten. Det virket som om enigheten var bred politisk, men vi må finne ut hvordan dette kan løses praktisk, sier Odde til Fosna-Folket i etterkant av møtet.

Strukturendringer

- Strukturer er dyre. For Ørland og Bjugn har dere en overdimensjonert kultursektor. Som tidligere kultursjef synes jeg det er flott, men dere har to store kulturhus, kanskje etter kniving om å ha et større et enn naboen, sier Moe til politikerne.

- Om man skal effektivisere i nye Ørland, må man nok se på økt brukerbetaling for tjenestene man får, men også på hvilke strukturer man har, hvor mange skoler, barnehager, helsehus og bygg for eksempel, sier Håvard Moe.