Det er Bjørnar Groven som har ført det hele i pennen og samlet et større bildemateriale.
19 grender beskrevet
Det hele er så overgitt museums- og historielaget Bjugn Bygdatun, Mølnargården, for videre publisering og salg.
«Vi håper og tror at denne boka vil være til glede for mange, ikke bare for de slekts- og gårdshistorieinteresserte, men også for dem som er spesielt opptatt av bureisingshistorien», står å lese i forordet.
Bygdetunet har med dette siste bidraget, samlet historien til hele 19 forskjellige grender gjennom ulike hefter eller bøker. Brikkene i det store puslespillet som et kommune utgjør, begynner med andre ord å komme på plass.
Ett av flere eksempler
Bureising vil etter per definisjon si å rydde en ny gård ved nydyrking og oppføring av bolig og driftsbygninger, på et sted hvor det ikke har vært dyrket jord før. Ryskogen er ett av flere eksempler på at grender i Fosen har blitt til på denne måten i første halvdel av 1900-tallet. Mens det for en del plasser var et offentlig initiativ for å få i gang nybrottsarbeidet, har Bjørnar Groven i første rekke funnet ut at det var lokale foregangsmenn- og kvinner som ivret mest i forhold til bureisingen på Ryskogen.
I tillegg til generell historikk rundt bureising og måtene det skjedde på, finner vi i heftet om Ryskogen en oversikt over de ulike menneskene og familiene som har levd og virket i området ved fylkesvei 721.
Fikk følge av en ulveflokk
En av de mer dramatiske historiene Groven har funnet fram til omhandler et ulveangrep. Det skal ha skjedd rundt forrige århundreskifte, og blir beskrevet som følger:
«En kar fra Oksvoll hadde kjørt med hest og slede til Lia i Bjugn for å hente et stort trestamp, et barkkar, som man impregnerte fiskegarn i. Barkkaret ble henta. Muligens ble handelen også feiret litt med handelsdram slik at det ble seint før han kom seg på heimvei. Han kjørte på isen nordover Ryvatnet. Plutselig kom en ulveflokk ut fra skogen øst for vatnet og fulgte etter ekvipasjen.
Mannen skal da ha løsnet hesten fra sleden slik at den kunne løpe fritt. Selv hvelvet han barkkaret over seg. Ulvene luktet at det var en person under karet og de prøvde å grave seg under karet. Mannen hadde imidlertid med seg en øks. Med den hogg han etter potene til ulvene. Historien endte godt for både hest og kjører. Selv om historien er knyttet til en navngitt person og ligger nær vår tid, skal en ikke nødvendigvis ta altfor god fisk, men en interessant historie er det.»
Det legges for øvrig til at det ble observert ulv i området også under andre verdenskrig.
