Men Veslemøy Sørloth, Andrea Dyrendalsli og Emilie Dyrendalsli synes det er på sin plass at arbeiderne hedres den 1. mai.
- Bra at arbeiderne verdsettes
Hurtigbåten har akkurat satt passasjerene på land på havna i Vanvikan den litt grå vårdagen. En småsur vind tar tak i hårtustene. Ved kaia sitter Veslemøy, Andrea og Emilie. De kom nettopp fra Trondheim. Veslemøy er russ og da byr mai på et svært hektisk program.
- Hvilket forhold har dere til 1. mai?
- Fest! Fri!
Slik lyder de korte, men kontante svarene.
- Men dere vet hvorfor 1. mai feires?
- Det er arbeidernes dag, svarer de nærmest i kor.
- Mamma og pappa har nok vært litt opptatt av 1. mai som arbeidernes dag siden de støtter Arbeiderpartiet, sier Andrea Dyrendalsli.
Selv synes hun det er bra at arbeiderne hedres med en fridag.
- Det er bra at arbeiderne verdsettes.
Yrkesplaner
Apropos arbeid. Veslemøy, Andrea og Emilie har også gjort seg noen tanker om sin fremtidige yrkeskarriere.
- Sykepleier, svarer Veslemøy Sørloth når Fosna-Folket spør hvilket yrke hun har sett seg ut.
- Jeg vet ikke helt, men jeg har lyst til å studere rettsvitenskap, sier Andrea Dyrendalsli.
- Jeg er veldig usikker, men jeg tenker litt på å bli journalist, røper Emilie Dyrendalsli.
Det er en stund siden folk gikk i 1. mai-tog i Rissa. For Andrea, Emilie og Veslemøy er det heller ikke partiarrangement som står på planen for resten av arbeidernes dag.
- Det blir fest i kveld, sier russen Veslemøy.
- Slappe av, svarer Emilie og Andrea.
Fra Paris til Norge
1. mai har en lang historie som arbeidernes kampdag. Da den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 var det fagorganiserte fra USA som foreslo 1. mai som demonstrasjonsdag. Dette ble også vedtatt.
Bakgrunnen for valget av 1. mai var en generalstreik i Chicago tidlig i mai 1886. Arbeiderne krevde åtte timers arbeidsdag. I forbindelse med demonstrasjoner ble fire demonstranter drept av politiet. Fire år senere ble 1. mai for første gang markert i Norge. I 1890 skal om lag 3600 mennesker ha deltatt i 1. mai-toget fra Youngstorget i Kristiania.
«8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile», sto det ifølge Wikipedia på det første norske 1. mai-merket fra 1892.
Dette var kanskje arbeidernes viktigste kampsak frem til åttetimersdagen ble vedtatt i 1919.
På jobb
- En helt vanlig arbeidsdag.
Det svarer Christian Johannessen når Fosna-Folket spør hva 1. mai betyr for ham.
Han er på jobb på bensinstasjonen i Vanvikan. I dag er hundrevis av motorsyklister på tur rundt fjorden. Da hadde det tatt seg ut om bensinstasjonen var stengt, påpeker Johannessen.
Han synes det er greit nok at 1. mai fortsatt er en fridag og at dagen brukes til å hedre arbeiderne.
- Har 1. mai samme betydning for folk som før?
- Det virker ikke sånn på folk, nei. Før gikk de i tog alle steder. Det er mye mindre nå enn da mamma og pappa vokste opp. Så har jo oppslutningen om Arbeiderpartiet også blitt mindre, påpeker Johannessen.
Fridag
I Norge kom arbeiderbevegelsen til regjeringsmakt for første gang i 1928. Christopher Hornsruds Ap-regjering ble imidlertid svært kortvarig. Allerede etter kun 18 dager var det slutt. Sju år senere var Arbeiderpartiet med Johan Nygaardsvold imidlertid tilbake i regjering. I 1935 ble også 1. mai gjort til offisiell flaggdag i Norge.
Paradoksalt nok var det Vidkun Quislings NS-regjering som i 1942 innførte 1. mai som lovfestet fridag. Loven ble opphevet i 1945, men to år senere anerkjente Stortinget dagen som offisiell høytidsdag.
Mindre oppslutning
De første to tiårene etter andre verdenskrig satt Arbeiderpartiet, med unntak av tre uker i 1963, sammenhengende i regjering. I denne perioden sto også 1. mai-feiringen sterkt. Siden har Arbeiderpartiet gradvis tapt oppslutning.
Rundt omkring i Norge har det med årene også blitt færre 1. mai-tog, men dagen markeres fremdeles med ulike arrangement også i distriktene. På Fosen er det i år tre arrangement på arbeidernes internasjonale kampdag. Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø (Ap) er blant annet på plass for å holde taler.
Fridag?
De siste årene har diskusjonen rundt hvorvidt 1. mai fortsatt bør være fridag vært oppe flere ganger. På 2000-tallet har det også blitt mer vanlig at andre enn venstresiden i norsk politikk har tatt i bruk kampdagen. Blant de mer kuriøse innslagene var 1. mai-toget mot bompenger som gikk av stabelen på Brekstad i 2012. Det har også vært en rekke utspill om at Arbeiderpartiet ikke eier 1. mai.
– Det er ikke Arbeiderpartiets eller LOs dag. Dagen tilhører arbeiderne i Norge, og mange av dem er verken medlem av Ap eller LO, sa Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug til NTB i forkant av årets 1. mai-feiring.
1. mai og MC
- For meg er det Trondheimsfjorden rundt med MC, svarer Audun Storsve.
Som selvstendig næringsdrivende har rissværingen aldri hatt noe spesielt forhold til 1. mai-feiringen. Tog har han aldri gått i på arbeidernes kampdag. At 1. mai fremdeles er fridag og en hyllest til arbeiderne, synes han imidlertid er greit.
- Det var for kaldt i dag til at jeg ble med hele veien rundt fjorden. Nå skal jeg kjøre mot Leksvik og møte motorsyklistene der. Så skal jeg kjøre med dem tilbake, sier Storsve.
For ham er altså MC det viktigste den 1. mai.
