Tidligere denne uka skrev Fosna-Folket at en fersk tertialrapport viser et merforbruk på 3,7 millioner kroner i Bjugn kommune. Det kommer etter at kommunen gikk 10,2 millioner i pluss ved fjorårets slutt.
Medvind
Torsdag var kommuneøkonomien gjenstand for debatt i formannskapet.
– I årsberetningen for 2017 ligger vi på rettsida, mye på grunn av ekstra inntekter knyttet til skatteinngang og inntektsutjevning. Totalt hadde vi et overskudd på 10,2 millioner kroner. Det er jeg godt fornøyd med. Vi har hatt medvind de siste to åra, innledet økonomisjef Geir Aune.
Ordfører Ogne Undertun roste administrasjon og ansatte i kommunen for fjorårets knallresultat, etter mange år med stramme økonomiske rammer.
Investeringer i Ørland
– Det er lett å slakke opp når man begynner å få kontroll igjen, derfor var jeg ganske spent resultatet for 2017. Det er ingen tvil om at det har vært enkelt å bruke mer penger og flere steder kunne de nok tenkt seg mer ressurser. Men i det lange løp er det mest forsvarlig å sette tæring etter næring for kommunens innbyggere, sa ordføreren.
Undertun kom også inn på den økonomiske situasjonen hos sammenslåingspartneren Ørland.
– Vi unner Ørland de investeringene som er gjort, og mye av det er gode grep for den nye kommunen. Men det kommer mye på kort tid. Min bekymring er for tjenestetilbudet i den nye kommunen i årene som kommer. Jeg synes også KS-konsulenten hadde et viktig demokratisk poeng. Hvorfor skal politikere valgt inn for en periode kunne binde opp kommuneøkonomien i mange år framover, spurte ordføreren retorisk.
KS-konsulent: - Da er kommunen konkurs ved oppstart
Høy belåning
Ordføreren var imidlertid rask til å påpeke at Bjugn også har foretatt store investeringer i årenes løp.
– Vi kan naturligvis ikke snakke om dette uten å se på oss selv. Vi har også investert og pådratt oss høy belåning, sa han.
Opposisjonsleder Einar Aaland (H) var også positiv til årsberetninga. Men han ser flere skjær i sjøen.
– Det er godt å se at vi kommer godt ut av 2017. Samtidig er jeg bekymret for at vi kjører på felgen på visse områder i kommunen, sa Aaland.
– Ikke komfortabel
I tertialrapporten er det mindre lystig lesning for politikerne. Merforbruket så langt i år er på 3,7 millioner kroner, og årsaken knyttes særlig til sprekk i budsjettene til PRO-tjenesten (pleie, rehabilitering og omsorg), samt Botngård skole.
– Rådmannen er ikke komfortabel med merforbruket. Vi kommer umiddelbart til å ta tak i dette, og se på mulighetene for å justere kursen, sa rådmann Ådne Røkkum.
Heller ikke ordfører Undertun (Ap) er fornøyd med tallenes tale.
Bekymret for konsekvensene
– Det er helt uaktuelt at man igjen tar seg friheter med å justere eget budsjett uten politisk behandling. Man må komme tilbake til politikerne ved behov for flere ressurser, og det er ikke blitt gjort. Det er ugreit. Jeg har stor forståelse for at behovene i både helse og skole er store, men vi må forholde oss til gjeldende budsjetter, sa ordføreren.
Han er bekymret for konsekvensene på lang sikt.
– Jeg er ikke fornøyd med at vi kommer så skjevt ut så tidlig i året. Årseffekten av dette kan bli at vi går mellom seks til åtte millioner kroner i minus. Det vil ikke være mulig å saldere inn slik økonomien ser ut nå, sa Undertun.
PRO-tjenesten
Merforbruket for PRO-tjenesten er på 11,1 prosent sammenlignet med budsjett. Her pekes det blant annet på økt sykefravær i første del av 2018, økt forekomst av eldre med demens og økt tjenestebehov i hjemmesykepleien som årsaker.
Sykefraværet innen helse ligger nå på 14,2 prosent mot 12,5 prosent i 2017.
I formannskapet redegjorde helsesjef Bente Kristiansen ytterligere om budsjettsprekken.
Økt fravær
– Vi har hatt et økende sykefravær, som i stor grad skyldes Norovirus. Ansatte har fått tilbud om gratis vaksine, men til liten respons. Fraværet har vært høyt, men det er ikke det som har veltet lasset, sa helsesjefen.
– Hjemmesykepleien har fått 60 flere brukere sammenlignet med fjoråret, det gir et høyt press på tjenestene, sa hun.
Botngård skole klarte heller ikke å holde seg innenfor tildelt budsjett. Overforbruket er på cirka en million kroner, som utgjør 9 prosent økning, så langt i år.
Spesialbehov i skolen
I tertialrapporten pekes det på økt sykefravær og økte lønnsutgifter som årsaker. I formannskapet ble det også diskutert at Bjugn ligger i toppen hva gjelder utgifter til spesialundervisning.
– Vi har ganske mange elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, og vi har en del elever med tunge og sammensatte vansker. Vi skal nå gå gjennom alle spesialundervisningsvedtakene som er fattet, for å se hva som eventuelt kan gjøres. Det er forskning som tyder på at når de generelle skoleressursene blir færre, så øker spesialbehovene, sa oppvekstsjef Kjetil By Rise til politikerne.