Et av øvingsmålene var å øve røykdykkerne på varmepåkjenning og demonstrere overtenning i rom, så de nye måtte testes på dette, forklarer øvingsleder Bernt B. Lein.
Voldsom energi
- De nye denne gangen var to nytilsatte kvinnelige konstabler, Nina og Ann Iren. Vi ønsker å utdanne disse som røykdykkere og dette var en del av opplæringa deres, forteller han.
Ved en nedbrenningsøvelse som dette får brannvesenet også erfare den voldsomme energien en husbrann gir. Strålevarme kan føre til brannsmitte, og det er også viktig for brannmannskapene å øve på å hindre at brannen sprer seg til andre bygg i nærheten.
- Ved en slik nedbrenningsøvelse får vi øvd på mye av det som er jobben vår som brannvesen. Dette er de beste øvelsene, både for nytilsatte og erfarne konstabler. Vi er veldig fornøyd med øvelsen, sier Lein.
Tøffe kvinner
Tre kvinnelige konstabler var med på øvelsen; Siv Horpestad som er røykdykker for FBRT og BRP, og Nina Sjøli og Ann Iren Hammertrø som er under utdanning som røydykkere.
Både Nina og Ann Iren innrømmer at de kjente litt på nervene før de skulle inn i huset, men det var to hoppende glade damer som kom ut av huset etter endt øvelse.
- Jeg var kjempenervøs før jeg dro hit, med tanke på å sitte inne i et hus som brant. Jeg var redd varmen, og om huden ville boble som svoren på et ribbestykke, forklarer Sjøli.
En smule nervøs for å få klaustrofobi, kjentes det likevel etter kort tid helt greit ut å ha på røykdykkermaske. Nina og Ann Iren fikk begge utdelt egne makkere, Per Ove Johansen og Jarle Brandvik.
- De var veldig flinke til å forklare hva som skjer, og forsikre seg om at vi hadde det bra mens vi var inne i huset. Jeg følte meg trygg. Det var spennende å se når flammene kom over meg og i mot meg, vi så jo at flammene steig og kom mot oss, forteller Sjøli.
Etter at hun kom ut av huset, tenkte hun naturlig nok på hvor fort en brann utvikler seg.
- Det utvikler seg veldig fort. Lysten på å bli røykdykker ble enda større, og det å få lov å bli med på en slik øvelse er utrolig lærerikt. Med gode folk på laget og tanken på at man alltid har flere med seg, så følte jeg meg trygg på at jeg kunne få meg ut. Tankene mine gikk jo til de som opplever brann på nært hold, på de som mister sine kjære og alt de eier, sier Sjøli.
Derfor føles det også ekstra lærerikt og meningsfullt å trenes opp til å gjøre en viktig jobb, synes hun.
Provosert av pappa
Ann Iren Hammertrø begynte i brannvesenet i mai 2017, og har alltid hatt lyst til å være med.
- Mitt store forbilde er min far, Sturla Hammertrø som har vært brannkonstabel i 44 år. Da pappa fikk vite at jeg ble ansatt, sa han at jeg ikke ble brannkonstabel før jeg har tatt røykdykkertesten og kommer før ham til brannstasjonen når alarmen går, sier Hammertrø.
Provosert av faren tok hun utfordringen på strak arm.
- Jeg har nå trenet så mye at jeg ser ut som Stælken Gundersen, for å klare røykdykkertesten. Jeg ble glad men samtidig litt skeptisk da jeg hørte at vi fikk prøve oss på varmrøykdykking. Jeg kan ikke innrømme mine innerste tanker om å sitte i et hus som brenner, men jeg kan si at jeg var spent, forteller hun.
Fikk testet varmen
Spent på om hun fikk puste i maska, om hun skulle svime av eller spy i maska. Det hadde vært god mat for pappa Sturla i lang tid fremover.
Å se flammene komme over seg og dryppe ned fra taket, ble en opplevelse som også ga mersmak til å trene mer på å bli en god røykdykker.
- Jeg er veldig glad for å ha vært med på å teste ut varmen, hvordan jeg taklet maska, for det var jeg mest spent på, sier Hammertrø, som for øvrig har slått sin far ved å komme først til brannstasjonen flere ganger under utrykning.
Øverst i saken kan du bla deg gjennom et bildegalleri fra øvelsen.