- Det blir litt opphetet nå. Det må vi prøve å unngå så mye som mulig, sier Ogne Undertun (Ap), som er leder for arbeidsutvalget for nye Ørland kommune.

Tirsdag kveld møttes arbeidsutvalget for å diskutere blant annet felles økonomiplanlegging og mulig samordning av skole og barnehage på tvers av kommunegrensen før sammenslåingen.

Møteleder Undertun grep inn for å roe gemyttene i diskusjonen mellom Høyres to representanter, Einar Aaland og Tom Myrvold.

LES OGSÅKommuneøkonomi på Fosen: Ny-rådmannen vil innføre lånestopp

Lånestopp

Ørland og Bjugn skal begynne å samordne sine økonomiplaner tettere frem mot kommunesammenslåingen i 2020. I prosessen mot budsjett for neste år, foreslår prosjektleder for den nye kommunen, Emil Raaen, at man bør ha tydelige retningslinjer for pengebruken.

Det er uansett den nye kommunen som vil sitte igjen med forpliktelsene for en betydelig andel av de prosjektene dagens to kommuner påtar seg.

Raaen foreslår i sitt saksframlegg at politikerne legger sterke begrensninger på hvordan de skal bruke penger. Kommunene bør i 2019 ikke ta opp mer lån enn de betaler ned i samme periode.

Samtidig anbefaler prosjektlederen at man sparer opp midler på disposisjonsfondene, ikke tar opp mer lån enn budsjettert i siste halvår i inneværende år og at man bygger opp en åpenhet om økonomi i begge kommunene.

Festbrems

Samlet sett foreslår prosjektlederen at politikerne pålegger seg selv store restriksjoner i pengebruken som kommune alene i dag.

I arbeidsutvalget betegnet flere politikere tiltakene som en slags økonomisk festbrems, sagt med glimt i øyet.

- Da har man oppfattet noe a kjernebudskapet i det som foreslås, sier Emil Raaen til politikerne.

- Vi har høy gjeld, ingen disposisjonsfond å snakke om selv om man har noe penger på bok akkurat nå. Det er også sånn at vi må ha noen spilleregler som gjør at vi legger like forutsetninger til grunn. Det kreves for å ha en felles forståelse for hvordan virkeligheten må være både før og etter 2020, sier prosjektlederen.

- Dere ser at dette ikke gir rom for å gjennomføre alle de planene man har i det tempoet man ønsker. Det er viktig å ha åpenhet og dialog om de ambisjonene man har, sier Raaen.

Prosjektleder for nye Ørland, Emil Raaen presenterte framdriften siden forrige arbeidsutvalgsmøte fra talerstolen i kommuenstyresalen i Bjugn. Foto: Jakob Ellingsen

- I fellesskap

Raaen understreker at det går an å ta opp lån utover det man betaler i avdrag i den samme perioden, men at det da bør skje i felles regi for hele den nye kommunen.

- Ideene må være så gode at de også står seg i en felles virkelighet i fellesnemnda for den nye kommunen. Om noe sees på som særdeles viktig i en av dagens to kommuner, må den fornuften stå seg for den nye kommunen også, forklarer han.

Temperatur

Høyres Einar Aaland sier det er på tide at festbremsen kom.

- Det synes jeg er klokt. Spørsmålet er om bremsen skal være akkurat som foreslått her. Jeg synes det er freidig at man etter tre år med investeringer på den ene siden av kommunegrensene, og Robek på den andre skal ha likt handlingsrom, sier han.

- Det synes jeg rett og slett vil være freidig. Jeg synes vi bør sikte på et differensiert løp frem mot 2020. Det er på tide at de som har tatt opp mye lån per innbygger kan begynne å betale ned på det der pengene er lagt igjen, fortsetter Aaland.

- Jeg hører at ordet freidig blir brukt. Det vil jeg gjerne høre en redegjørelse for, repliserer Tom Myrvold (H).

- Vi er enige om en avtale for sammenslåing etter forhandlinger fra 2016. Så er det investert kraftig på den andre siden. Jeg har stilt spørsmål om hvordan man har tenkt å betjene den gjelden om man står alene og ikke fått svar. Når festbremsen nå kommer da blir det plutselig mulig å snakke om effektivisering av tjenester, svarer Aaland.

- Jeg blir først og fremst forundret over mangelen på forståelse av situasjonen. Kommunestyret i Bjugn har ansvaret for situasjonen der man er på Robek-lista. Utviklingen i nabokommunen kan ikke stoppe på grunn av det. Etter intensjonsavtalen ble forhandlet frem og nedstemt i folkeavstemning, så Bjugn raskt mot Åfjord, sier Myrvold.

- Vi tok signalet om at man så en annen vei til etterretning. Jeg ser ikke at Ørland kunne planlegge på noen annen måte enn å være egen kommune før tvangssammenslåingen kom, fortsetter han.

- Dette er vanskelig å høre på. Du har vært en av de fremste advokatene for Bjugn. På vegne av Ørland kommune og kommunestyret tar jeg avstand fra at det vi har gjort har vært freidig, sier han.

Høyres Einar Aaland. Foto: Jakob Ellingsen

Internt?

Møteleder Undertun sier han synes det er dumt at en intern krangel i Høyre forstyrrer hele prosessen med kommuneslåing.

Både Myrvold og Aaland understreker at dette ikke er noen partipolitisk uenighet.

Undertun prøver å roe gemyttene og setter strek for ordvekslingen mellom Aaland og Myrvold etter en siste replikk fra hver.

- Dette er en ren økonomisak. Ørlands gjeld vil øke fra 600 millioner til en milliard kroner i denne kommunestyreperioden. Jeg får ikke svar på hvordan man har tenkt å håndtere det som selvstendig kommune. Det burde ikke være vanskelig, sier Aaland.

- Vi har drevet kommunen i pluss hvert år jeg har vært ordfører. Ved et eller annet tidspunkt må vi se på hvordan vi kan løse tiden fremover. Det ønsker jeg å diskutere, sier Myrvold.

Handlingsrom

Hilde Kristin Sandvik (H) sier hun er litt redd for at kommunestyrene mister mye av sine handlingsrom gjennom de foreslåtte begrensningene, og om det vil svekke lokaldemokratiet.

- En ting er gjeld og investeringer. Det er også spørsmål rundt bruken på drift og om man øker kommunens totale økonomiske rammer. Det vil også ha stor påvirkning om man for eksempel skulle øke driftsrammen til kommunen med si seks millioner kroner ett år, sier hun.

Lande saken

Undertun sier det er helt nødvendig med en samordning av økonomiarbeidet i de to kommunene, men at det blir krevende å lande saken når diskusjonen blir så omfattende.

- Vi kan føle på stor ulikhet i gjelden per innbygger i 2019 før sammenslåingen. Begge kommuner har planer for viktige prosjekt. Ingen har planer for en stor renteøkning hver for seg eller sammen, sier han.

- Denne debatten viser nettopp hvor viktig det er at vi lander en samordning og regler for pengebruk så vi kan komme oss videre, sier Gunnhild Tettli (Ap).

- Det blir mest sannsynlig en stor diskusjon i fellesnemnda om dette også, sier Undertun.

Gunnhild Tettli (Ap) sier hun tror det er viktig å lande felles kjøreregler for pengebruken i de to kommunene. Foto: Jakob Ellingsen

Ambisjoner

- Vårt største problem er at vi har så store ambisjoner for de gamle kommunene. I 2020 har vi kanskje ikke forlatt det heller. Det er mange i Bjugn som fortsatt husker at man var egne kommune før sammenslåingen i 1964. Det er en utfordring jeg kjenner på selv. Man har så stort hjerte for den kommunen man har jobbet for i så mange år, sier Ogne Undertun (Ap)

- Vi har et mandat fra folket som har valgt oss. Vi har et annet mandat tvunget på oss gjennom sammenslåingsvedtaket i Stortinget. Det handler ikke bare om hjertet, men om at vi har to ulike roller også, sier Einar Aaland (H).

- Dere har rett begge to. All utvikling er en funksjon av både vilje og evne. Vi mangler ikke på viljen for å få til ting. Evnen vil begrense hvor raskt utviklingen kommer, sier Tom Myrvold.

- Ja vi er litt heldige selv om vi er blakke, sier Ogne Undertun humoristisk, og hever møtet.