Les Rune Angell-Jacobsens innlegg om Kari fra Bjugn.

"Du synes kanskje jeg var litt sur sist, i avisa?" Jeg sa jeg syntes det var fint at folk sa sine meninger og at det var viktig å lytte. "Du skjønner, det var ikke helt slik jeg mente det, det var bare at jeg skulle på handel og så ble "kailln" litt irritert for han mener jeg handler så fælt. Han sa vi har ikke råd, nå når denne fryktelige eiendomsskatten tres nedover hodet på oss. Tenk deg sa han, at vi må betale skatt på huset vi har kjøpt for penger vi allerede har skattet av".

Så smilte Kari, "Datteren vår fikk barn i går og hun bor i Oslo, så hun var bekymret for barnehage plass. Det er jo merkelig at man må være født før 1.9 for å ha rett på barnehageplass. Det var jo litt trasig, men så skjedde det noe bra. Hun er prosessingeniør og hadde søkt seg jobb på den nye fabrikken på Valsneset.  "Ja, og vet du hva som skjedde i morges", sa Kari. Nå strålte hun imot meg. "Jo datteren vår fikk telefon  fra Marine Harvest med spørsmål om hun ville ha jobben. Hun ringte meg og spurte om vi kunne hjelpe til med barnepass til neste opptak, i og med at lille prinsen ikke er født før 1.9. Det vil vi jo, men sa at hun også kunne ringe Bjugn kommune om plass. "Vet du, hun ringte kommunen og de tar inn barn året rundt. Svigersønnen vår har et sånn IT firma som han driver hjemmefra, så de har allerede bestemt seg for å flytte hjem til Bjugn".

Jeg så Kari var opprømt og hun smilte og lo. "Ja", sa hun, "og det er ikke det eneste, for mamma har blitt litt glemsk i det siste og vi har vært litt bekymret for komfyren og slikt. Men nå har hun fått plass på bemannet omsorgsbolig og du aner ikke hvor fint hun har fått det der. Det er så omsorgsfulle mennesker som jobber der og de smiler støtt, selv om de har det travelt. De har bingo og bowling der og hun har fått en sånn GPS greie så hun kan gå på bygda uten at vi trenger være redde for henne".

"Jeg sa det til "kailln" i dag at jeg syntes det var dumt at vi skrev det innlegget i avisa her forleden, for det er jo veldig mye bra i Bjugn også". "Hva sa han da" spurte jeg? Kari lo litt og sa at han bare murret. "Etter at vi hadde drukket kaffe hørte jeg kremting bak Fosna Folket. Da sa han at det kanskje ble litt mye klaging for "tia". Så spurte han om jeg husket det programmet vi så om flyktningekrisen og den flotte politidama som reddet båtflyktninger i Middelhavet?". Kari smilte og fortalte videre at de hadde grått litt etter det programmet. Etter litt stillhet sa hun "Så da ble vi enige om at det kanskje ikke er så fryktelig det vi opplever med den eiendomsskatten allikevel".

Jeg kjente at jeg ble glad og sa " jeg setter pris på at du tok deg tid til denne samtalen Kari og jeg mener fortsatt at det var bra at dere sa deres mening. Det er ikke rart at en del blir bekymret over en slik skatt og jeg forsikrer at eiendomsskatten ikke skall bli høyere enn høyst nødvendig og bare i tre år. Hvis vi ordner det riktig, så skal ingen bli nødt til å leve fra hånd til munn".

"Vet du", sa Kari, "vi har bestemt oss for at vi vil være med og løse det uføret vi har kommet i i Bjugn, for vi er stolte over kommunen vår og ser at det har skjedd mye bra her".

Vi skiltes etter den fine kaffestunden, jeg var glad og Kari var like sprudlende som vanlig.

Ogne Undertun

Ordførerkandidat

Bjugn Arbeiderparti