- Det er spesielt å gå gjennom denne historien like i nærheten av Austrått. Fru Inger var bortimot den eneste lutheraneren i Norge da reformasjonen kom. Alle de andre var forvirret og visste ikke hva det dreide seg om, sier statsviter og professor Frank Aarebrot.
1. juni kommer han til Ørland kultursenter for å gå gjennom historien om reformasjonen fra 500 år siden til i dag, på 90 minutter.
Vet ikke hva han skal si
I 2014 gikk Aarebrot gjennom 200 års norsk historie fra grunnloven kom på plass på 200 minutter. I forbindelse med presidentvalget i fjor gikk han gjennom 227 år med amerikanske presidenter på 227 minutter.
Nå står historien om reformasjonen på planen i anledning reformasjonsjubileet.
- Jeg har nesten skrevet ferdig siste kapittel i en ny bok om reformasjonen og de siste 500 årene, så stoffet har jeg klart. Spørsmålet er hvilket utvalg jeg skal ha med til Ørland. Det er en utrolig mengde stoff og bare 90 minutter, sier Aarebrot.
- Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal si. Reformasjonen er nesten betingelsen for at vi får den moderne nasjonalstaten på plass, for det moderne demokratiet, for moderne frivillige organisasjoner og det moderne samfunnet i Europa. Man kan ikke gå inn på alt det på 90 minutter, sier statsviteren.
Da Austrått lå i Sverige
Aarebrot sier at det selvfølgelig er naturlig å ha fokus på det som skjedde på Fru Ingers tid for å fortelle historien om reformasjonen i Norge på Ørlandet.
- Det er også et interessant poeng at reformasjonen kommer til Norge i den mørkeste delen av dansketiden, da Norge spiller minst rolle i unionen med Danmark. Denne mørkeste tiden begynner da reformasjonen kommer. Jeg heller mer og mer mot å fokusere på 1500-tallet, sier Aarebrot.
Han trekker også frem midten av 1600-tallet som et naturlig fokus da kongen igjen blir eneveldig som en annen avgjørende tid.
- Men med for Ørlandsperspektivet er 1658 til 1660 også spennende. Da var Trøndelag svensk i to år. Vi bergensere hadde kanskje følt oss lykkeligere om Trøndelag fortsatt var svensk, ler han.
Populærhistorie
Aarebrot lover at norsk historie ikke bare er for de som er spesielt interesserte.
- Det er spennende å forene de to store tradisjonene for hvordan man studerer historien og hvordan de påvirker hverandre. Kirkehistorien på den ene siden, og den politiske eller samfunnshistorien på den andre siden. De siterer ikke mye fra hverandre, men utfyller hverandre godt, sier han.
- Det er ikke mer enn et halvt år siden siste jeg var på Ørland og så forberedelsene til kampflyene kommer. I 500 år med historie må vi komme oss frem dit på 90 minutter, sier Aarebrot.
I oktober blir tidspresset noe mindre, eller kanskje heller annerledes, når professoren skal bruke 500 minutter på de samme 500 årene hos NRK.