Lærere og elever deltok sammen med biolog og forfatter Kari Helene Bachke Andresen, som har skrevet boka «Velkommen av havet».
Tang og tare
Geir-Arne Rømo, Gretha Skaug og Svein Skaug sørget for kyndig veiledning samt utleie av fridykkerutstyr til elevene, og på Dybfest fikk elevene hentet opp røde og grønne kråkeboller, strandkrabber, skjell, snegler og tare som deretter ble tilberedt av elevene.
I tillegg til de det selv fikk i fangstnettet, fikk elevene sild fra Grøntvedt Pelagic, laks fra Marine Harvest og skjell fra Åfjordsskjell.
- Vi startet med opplæring på Dybfest, der elevene sanket skjell, tang og tare som de lagde mat av. Den andre dagen dro vi til Åfjord, der vi besøkte bedrifter og lage mat i bygdeboksen. Da gikk det i fisk og tare, forteller kokk og lærer Geir-Arne Rømo.
Fosna-Folket treffer Rømo og noen av elevene fra Fosen VGS inne i kantina på skolen. De er enige om at det var lærerikt, og ikke minst artig å få prøve seg som fridykkere og hente råvarer selv.
- Jeg tror kanskje ikke elevene er klare over hvilket matfat vi har her ute, sier Rømo om kystområdene på Fosen.
- En ny hobby
Elevene har jobbet litt med fisk fra før av, men det å skulle tilberede skjell og snegler var nytt for dem, også det å dykke ned for å se hva havet har å by på.
- Vi har bevisst ventet med sjømat til dette prosjektet, forklarer Mia Løvvik.
- Jeg har fått en ny hobby, sier Magne Maaø, som syntes det var veldig gøy å dykke.
Elevene smakte også på kråkeboller. Kråkebolle, i likhet med annen sjømat, inneholder mange næringsstoffer og særlig proteiner. Likevel er den nok ikke noe mange av oss har et forhold til, selv her ute ved kysten av Trøndelag.
- Kråkebolle hadde en rar smak av kiwi, synes jeg. Når du bli dykker, skal du spise kråkebollen rå, rett fra havet, sier Maaø.
- Ikke akkurat fredagskos
Selv om elevene har litt delte meninger om det å smake på råvarene, er alle enige om at det smakte bra og at vi bør bli flinkere til å utnytte havets ressurser og smaker.
- Det var litt snodig og nytt. Vi smakte på tørket tang, det var rar konsistens men ganske godt, sier elevene.
- Vi brukte kamskjell til lunch, og snegler. Det var kanskje ikke akkurat det jeg vil forbinde med fredagskos, men det var jo godt også. Blåskjellene var kjempegode, de ble tilberedt med løk, gulrot, chili og hvitvin og lime, forteller Løvvik.
Kunnskapen er elevene enige om at de vil ta med seg videre, og de bekrefter at de har fått øynene opp for hvilket matfat havet er.
Vil jobbe på Hurtigruta
-Hvorfor valgte dere akkurat restaurant- og matfag?
- Det er veldig lett å lære, og så kan man jobbe videre med det og bruke det uansett hvor man er, sier Ruth Dominguez.
- Man kan bli mye annet enn kokk også, som lærer eller jobbe i Mattilsynet, legger hun til.
De er også enige i at det kan være lurt å ta flere fagbrev.
– Jeg har lyst til å jobbe på Hurtigruta. Mange prøver å komme seg inn der, det er en ettertraktet arbeidsplass, sier Malvin Haugen, som vil bli servitør.
- Kokkeyrket er noe maskiner ikke kan ta over, sier Maaø.
- Vi har guts
Ungdommene tror ikke alle på deres alder ville vært komfortable med å spise snegler og skjell, men de synes alle burde prøve. Kanskje er det også lurt at flere lærer seg å bruke havet som kilde til å finne råvarer, tror de.
- Det brukes jo mye sjømat i paella, for eksempel. I Norge er vi kanskje ikke like flinke til å benytte oss av alle råvarene fra havet, men det burde vi bli, sier Dominguez.
Det handler om å tørre å prøve noe nytt, er elevene enige om.
- Det er nok lurt at vi i større grad lærer oss å utnytte disse ressursene. Den eldre generasjonen er ofte veldig negative til oss ungdommer, de synes vi er så fæle og late. Men vi har guts, sier Løvvik.