Hun kommer mot meg. Høy, slank og flott. Grasiøs. Hong heter hun og er fra Kina.
Navnet betyr «regnbue», og kunne ikke ha passet bedre. Fargerik og internasjonal, som en regnbue som strekker seg fra et kontinent til et annet. Fra Kina til New Zealand via Australia til Norge. Slik er hennes regnbuereise.
Journalist
I en by mellom Beijing og Japan vokste hun opp. En streng oppdragelse ga henne begrenset frihet. Desto større ble ønsket om frihet da hun vokste til og skulle ta egne valg. Journalist ble hennes yrkesvalg, og hun jobbet i åtte år for en kinesisk TV-stasjon. – Det var en interessant jobb, med mange utfordringer, forteller Hong på en blanding av engelsk og norsk. Jeg møtte spennende mennesker, mennesker med ulike skjebner og livsløp. Det var en hektisk hverdag med stort tidspress, slik en nyhetsjournalists hverdag er. Men det var givende.
Hong skjenker i duftende te. Ser ut av stuevinduet som har panoramautsikt. Trondheimsfjorden er mild og blank som en vårdag. Men mørket siger på og forteller noe annet. Silhuetten av nakne bjørkegreiner mot lav novembersol. Gråblå fargenyanser i horisonten. Vi er hjemme hos Hong. Over en stor kopp kinesisk te går praten lett. Hong snakker om sitt liv som journalist. Om livet i Kina og på New Zealand. Om det å komme til et nytt og fremmed land og måtte lære et ukjent språk med mange gjenstridige lyder og vokaler. Om familien sin og framtida i Norge.
Stolt av bakgrunn
Hong er stolt av sin bakgrunn. Sitt land og sitt språk. Et land med en kultur som er en av verdens eldste. Allerede for 4000 år siden hadde landet et utviklet samfunnssystem. Teknologiens vugge lå i Kina, her så store oppfinnelser som papiret og boktrykkerkunsten dagens lys. Landet har vært igjennom perioder med mange forskjellige styresett. Kinesisk er det språket som snakkes av flest i verden. Et språk med lang historie, og med utrolig mange tegn. Normalt kan en kineser 4000 tegn, og der er nok til å være en god bruker av språket.
Hong er høyt utdannet og behersker ca …tegn. Ett ord kan ha mange forskjellige meninger, alt etter tonefallet. For en nordmann kan tanken om å lære seg kinesisk virke nærmest umulig, men språket har blitt populært her hjemme. Flere norske skoler tilbyr opplæring i kinesisk.
Freelance
– Jeg har lyst til å kunne utøve mitt yrke som journalist her også, sier Hong, men språket er en barriere. -Jeg synes norsk er vanskelig. Jeg går på norskkurs og prøver å motivere meg til å lære et nytt språk. Hittil har jeg brukt mye engelsk i mitt møte med nordmenn, og jeg blogger på kinesisk. Men nå er det norsk som gjelder. Understreker Hong som skal prøve seg litt som freelance i lokalavisa. Fotoapparatet har hun alltid med seg, og hun vil også prøve å skrive korte tekster om ting som skjer i Rissa. Hun vil spesielt ha fokus på de med fremmedspråklig bakgrunn som har flyttet til kommunen.
Endt opp i Rissa
Kinas strenge regime holder et øye med pressen i landet. Dette merket Hong godt ved at alt hun skrev ble sensurert av myndighetene. Selv om hun på mange måter hadde et godt og respektert liv, bestemte hun seg etter hvert for å dra til en annen verdensdel. New Zealand ble hennes nye hjemland. Et roligere liv med mindre press, men med gode jobberfaringer fra både TV og avis. Livet førte henne tilbake til Kina og jobb ved et norsk vindkraftselskap. Der møtte hun sin mann. Som var norsk og hadde tilknytning til Rissa. De mellomlandet i Australia i noen år. Men i 2012 satte de kurs mot Norge. Og så langt slutter historien i Rissa. Her har ekteparet med tre barn slått seg ned. Her har barna funnet seg godt til rette på skolen og i barnhagen. For Hong sin del har det betydd store forandringer. Klima, kultur, språk. Alt er nytt og må tilvennes.
– Men den norske sommeren med de lange og lyse kveldene er utrolig vakker, sier Hong rolig og krøller seg sammen i sofaen. – Og man venner seg til vinteren, litt etter litt. Det viktigste er å ha noe meningsfylt å gjøre.
Å møte mennesker fra andre kulturer gir livet en ny dimensjon. Hongs historie som rommer mange minner fra en oppvekst i verdens folkerikeste land, et land med en kultur som både kan tynge og oppløfte, er interessant og gripende.
