Arnljot Balsnes får en halv million fra Norsk Kulturminnefond til å berge stua der de første kommunestyrene ble holdt.

Mens innlandskulturen ble omfattet med stor interesse av de som ledet nasjonsbygginga i de to foregående århundrene, mener historiker Daniel Johansen kulturarven på kysten av landet ble stemoderlig behandlet inntil 1970-tallet.

– Vi ligger på etterskudd i å bevare kulturarven i kystdistriktene, sier historiker Daniel Johansen.

Kulturminnefondet

Nylig var kontorsjef Arnstein Brekke fra Norsk Kulturminnefond på en visitt på Fosen. Første stoppested var gardstunet på Balsnes. Her møtte han gardeieren Arnljot Balsnes, leder i landbruksnemnda, Andreas Ledsaak samt Daniel Johansen og Gunn Kristin Ørsleie kulturforetaket.

– Bevilgninga til tingstua utgjør en prosent av våre totale bevilgninger og er en av våre største i år, forteller Brekke.

Tingstua

Johansen forteller at tingstuas inntreden i Ørlands historie for alvor skjedde i 1837, det året formannskapsloven trådte i kraft. Da møttes for første gang en gruppe framstående menn i det som den gang var Ørland herred her. Den administrative enheten Ørland besto av både Stjørna, store deler av dagens Bjugn samt de ytre deler av Agdenes. Historikeren forteller at Gerhard Schønning i sin berømte reiseskildring hadde skrevet at grensa mellom Stjørna og Ørland opprinnelig hadde gått ved Balsneselva. Det hadde neppe særlig betydning i og med at det uansett var samme herred.

Loven

En forutsetning for formannskapslovens komme var imidlertid at nordmenn i 1814, for første gang sia Langøysundtinget i 1040, gjorde politisk nybrottsarbeid i Europa - 175 år før Magna Carta.

– Jubileet skulle kanskje vært markert i 2037, men hadde vi ventet lenger ville det ikke vært noe igjen av tingstua, sier Johansen.

Ledsaak roser innsatsen fra kulturforetaket både når det gjelder å grave fram historia til bygningene og med å skrive en søknad som Kulturminnefondet finner det interessant å vurdere seriøst. Han framhever samtidig stien lang Balsneselva som en av de gode tiltakene foretaket har gått i bresjen for å få på plass.

– Uten kulturforetaket hadde ikke noe av dette latt seg gjennomføre, sier Ledsaak.

1722

Ifølge Johansen er bygningene blant de eldste bevarte trebygningene på Ørlandet. Låna som huser folket på garden bærer fremdeles preg av at den var en staselig bygning da den ble satt opp en gang på syttenhundretallet. Tingstua har i mange år vært nyttet som uthus hvor det blant annet er ei grue. I den andre enden er rommet hvor bygdas fremste menn møttes til ting. Over døra som leder inn til tingsalen er tallet 1722 risset inn. Hvorvidt det betyr noe veit en ikke noe om. 1722 er for øvrig det året Schønning ble født.

– Det er en artig detalj, sier Johansen.

Balders nes

Hvor lenge det har bodd folk på garden veit en ikke, men trulig er det veldig lenge. Ifølge Johans er Balsnes en forvanskning av Baldersnes. Før landhevinga har det vært en nes her. Opplysninger om gården Balsnes finnes i Ørlandsboka, bind III, side 495. Skriftlige kilder om stedet som Ørlandsboka refererer til forteller at denne garden var en del av Austrått. Høyavlinga skal ha blitt fraktet dit. Her skal det ha holdt til en mann som passet krøtter for Austrått. Balsnes ble en av de første sjøleierbrukene under hovedgården.

Middelaldersk

Dendrokronologiske undersøkelser viser at tømmeret som ble brukt i den tidligere tingstua ble felt en aller annen gang på syttenhundretallet. Imidlertid stusset Johansen på lafteteknikken som er brukt. Da han først fikk se tømmeret, trudde han bygninga ble reist en eller annen gang i middelalderen. Årringsdateringa forteller imidlertid en helt annen historie. Årsaken til bruken av den gammeldagse laftetekningen kjenner ikke Johansen til.

– Det kan skyldes at teknikken overlevde lenger her ute, det veit vi ikke, sier han.

Takhøgda

Historia til gården som sjølstendig bruk begynner sånn smått med at det her var et enkesete under Austrått. Våningshuset bærer fremdeles preg av den fordums prakt som var da fruen holdt sine selskaper her. Inne i stua er taket senket flere desimeter, men takhøgda er likevel godt over husbankstandard. Utskjæringer rundt inngangspartiet og store vinduer er andre tegn på at bygninga ikke var tiltenkt småkårsfolk. Huset er flyttet til Ørlandet. Det var oldefar til Arnljot som kjøpte Balsnes i 1876.  Garden gikk noen år tidligere ut av slekta Holtermanns eie.

Kompetansehevning

Brekke opplyser at Kulturminnefondet ønsker å oppnå flere ting med tildelingene på Fosen. For det første er Fosen en region hvor en tidligere har fått få søknader fra, og en ønsker å oppfordre flere til å søke. Dernest ønsker en at restaureringsarbeider som dette skal bidra til at folk innen bygg og tømrerfaget tilegner seg eldre teknikker og bidrar til å bringe disse videre.

Eieren Arnljot Balsnes lurer på hvem som vil ta seg av det administrative rundt restaureringa. Sjøl anser han seg ikke som noen kapasitet innen tømrerfaget.

– Det er først og fremst kulturforetaket som vil sørge for det, forteller Johansen.