- Det er litt slitsomt å spille og gå i to 17. mai-tog, sier Malin Mosleth Dypvik (11) etter endt dyst i Fevåg.

Fosna-Folket får en prat med henne og korpsfellene Henrik Mauseth (10), Eline Sannan (12) og Iselin Almaas (14). Kvartetten har nettopp fullført toget i Fevåg. Sola steker på korpsuniformene idet barna får servert hver sin velfortjente brusflaske.

Oppsving

- Hvordan er det om dere blir andpustne samtidig som dere skal spille?

- Vi er så vant til det, sier Eline Sannan.

Hun har spilt i korps i seks år, Mosleth Dypvik har vært med i fem år, Mauseth i fire år og Almaas i hele åtte år. For noen år siden var korpset nede i kun seks personer. De siste årene har det vært en kjærkommen oppsving, og korpset teller nå tett oppunder 20.

- Vi jobber for at det ikke skal dø ut, sier Almaas.

- Vi har hatt sånne rekrutteringskonserter. Jeg fikk selv lyst til å være med da jeg hørte korpset spille på en konsert en gang, forteller Mosleth Dypvik.

Sekkeløp

- Skal dere fortsette med korps?

- I noen år til, sier tiåringen Henrik.

- Jeg har tenkt på å slutte. Det er så mye ting som tar tid, men om de spør meg om å spille på 17. mai, stiller jeg opp, sier 14-åringen Almaas.

Korpsmusikantene fikk servert brus i varmen. Foto: Alexander Killingberg

Når Fosna-Folket spør hva som er det beste med nasjonaldagen, kommer svaret nærmest i kor.

- Is og brus.

- Og så alle aktivitetene da, blir det lagt til.

Kvartetten nevner fotballkamp mellom gamle og voksne, putekrig, løp med skje og potet, sekkeløp og pilkasting.

- Hvem er best til å løpe med poteten?

- Vet ikke. Det er ikke slik at vi husker hvem som vinner, ler Mosleth Dypvik.

- Tung å spille

Eline Sannan hører til vanlig mest på popmusikk. Sam Smith er en av favorittene. I korpset blir det mest andre toner.

- Hva er favorittsangen å spille i toget?

- Pål sine høner, svarer Almaas kontant.

- Det er i hvert fall ikke Norge i rødt, hvitt og blått. Stemmen min er så lys. Den er tung å spille, forteller Sannan.

- Ja vi elsker er fin, sier Mosleth Dypvik.

- Det verste er når jeg glemmer å puste mens jeg spiller, sier Almaas og ler.

Korpssjef Jørgen Sannan må ha opptelling. Nå skal korpset pakkes i bussen og dra til Hasselvika. Der venter et nytt tog og nye hurrarop.

Foto: Alexander Killingberg