Huset ligger ved sjøen cirka midt i området hvor det raste onsdag forrige uke.
Ned til Fjæravollen går det en tursti. Denne har vært sperret siden sist lørdag.
Analyserer prøver
Både like øst for og like vest for huset på Fjæravollen er store deler av fjæra borte.
- Raskanten nordøst for huset er relativt bratt. Det er et stup på om lag åtte-ni meter, forteller sjefsingeniør Stein-Are Strand i NVE Midt-Norge.
Det meste av raskanten er under vann. NVE har nå boret fem seks hull ved Fjæravollen, to av dem i sjøen.
- Vi har foreløpig ikke dokumentert kvikkleire, men det tyder på at det kan være kvikkleire der. Vi har tatt opp prøver som er til undersøkelse på laboratoriet nå. I løpet av helga eller tidlig neste uke vil vi få bekreftet om det er kvikkleire eller ikke. Svaret vil ha betydning for hvordan vi vurderer sikkerheten i området ved Fjæravollen, sier Strand.
Dersom det blir bekreftet at det er kvikkleire ved feriehuset, vil NVE gi råd til Indre Fosen kommune og grunneieren om hva de bør gjøre videre med hensyn til sikkerheten i området. Stabiliserende tiltak kan være et alternativ.
Undersøkelsene
Det var onsdag forrige uke at det 1240 meter brede raset gikk mellom Hjellopen og Køysan i Leksvik. Hvor lenge det raste er noe uklart, men NVE har hørt at det kan ha pågått i en halvtime.
Siden torsdag har NVE gjennomført grunnundersøkelser flere steder i Leksvik:
Kroa. Beboerne i området ble evakuert etter raset. NVE gjorde flere grunnboringer på Kroa, og konkluderte forrige lørdag med at boligene står på trygg grunn. De evakuerte fikk da flytte hjem.
Veien i Hjellopen. NVE boret flere punkt langs veien innom gården. Resultatene var positive og veien ble tidligere denne uka åpnet for trafikk igjen.
Feriehusene i Hjellopen. NVE boret flere punkt i nærheten av de nye feriehusene. Her ble det påvist såkalt sensitiv leire. Dette er ifølge NVE ikke kvikkleire, men en type leire som har noen av de samme egenskapene som kvikkleire. NVE har overlatt til grunneier og kommunen å foreta videre undersøkelser før fritidsdestinasjonen Hjellup fjordbo eventuelt kan tas i bruk igjen. Det er uklart om det er sensitiv leire også rett under feriehusene.
Boringer til sjøs i rasområdet. NVE var fredag ferdig med å bore 11 hull i sjøbunnen i rasområdet. Undersøkelsene vil gi mer kunnskap om hvilke masser sjøbunnen består av i rasområdet. Det er hentet opp prøver som vil bli analysert.
Boringer til sjøs utenfor Leksvik sentrum. NVE benytter anledningen til å foreta grunnundersøkelser i sjøbunnen utenfor sentrum vest for Kroa når de først har utstyr tilgjengelig. Dette er et kartleggingsarbeid som ikke har så mye med raset å gjøre. NVE opplyser at de tidligere kun har undersøkelser fra sjøbunnen utenfor sentrum som stammer fra byggingen av moloen rundt småbåthavna på 1970-tallet. Undersøkelsen av sjøbunnen utenfor sentrum vil pågå i helga.
Grunnboring ved omsorgsboligene. Selv om NVE sitter på tidligere grunnundersøkelser fra det samme området, valgte de å bore et nytt hull ved omsorgsboligene i Leksvik sentrum. NVE opplyser at det er fine og stabile grunnforhold i området.
Seismiske undersøkelser. NGU kommer til Leksvik neste uke for å foreta seismiske undersøkelser av fjordbunnen i rasområdet. Under optimale forhold kan slike undersøkelser gi svar på hvilke lag og masser strukturene i bunnen består av.
Nye ras?
Selv om det er påvist sensitiv leire ved sjøen i Hjellopen samt mulig kvikkleire på Fjæravollen, mener sjefsingeniør Strand og NVE at det ikke er sannsynlig med nye store ras i den størrelsesorden man opplevde forrige uke.
- Slik som forholdene er nå, vurderer vi ikke det som sannsynlig. Men vi kan ikke utelukke at det kan skje noe ved skredkantene, for eksempel på Fjæravollen. Dette må vurderes nærmere. Skredområdet har ellers holdt seg stabilt uten bevegelse i over en uke nå. Så vil det alltid være slik at en del områder ved fjorden vil ha en noe anstrengt stabilitet, men slik var det jo før skredet også, påpeker han.
Spesielt ras
Operativ leder Mads Johnsen i NVE beskriver skredet i Leksvik som spesielt.
- Hva gjør det spesielt?
- Det er lengden på det og hvordan det har utbredt seg. Det er interessant å sammenligne hvordan det ser ut nå med gamle kart. Vi må studere nærmere hvordan det har utviklet seg og hvorfor det har blitt som det har blitt. Raset er ikke så stort i volum, men i flateareal er det stort. I volum var Rissaraset kanskje ti ganger større, men det er ikke sikkert at de to rasene er så langt ifra hverandre i areal, påpeker Johnsen.
Han mener det er viktig å lære av skredet i Leksvik.
- Dette er en type skred vi ikke har all verdens erfaring med. Når det først går et skred i denne fasongen og størrelsen, må vi prøve å lære av hvorfor og hvordan det skjedde. Det vil øke kompetansen, spesielt rundt hvordan et skred kan utvikle seg i strandsonen, forteller Johnsen.
Hvorfor stanset raset?
Sjefsingeniør Strand sier det ikke er besluttet hvor grundig NVE skal gå til verks for å undersøke alle detaljene rundt rasets utbredelse. Han mener imidlertid at kunnskapen rundt dette kan være viktig. Et av spørsmålene er hvorfor raset stoppet der det stoppet ved Køysan.
- Vi har jo indikasjoner på hvorfor. Det har med grunnforhold å gjøre, hvordan fjellet går. Helningen i terrenget under vann har også betydning. Det ser ut som det var brattere under sjøen i området der det raste enn i områdene øst og vest for rasområdet. Dette har betydning for stabiliteten, sier Strand.
NVE mener det er sannsynlig at det lå et svakt lag med sensitiv leire eller kvikkleire i strandsonen i området hvor raset gikk. Dette kan ha kollapset som følge av en overbelastning. NVEs undersøkelser kan gi svar på om det svake laget fortsetter langs sjøbunnen vestover forbi Leksvik sentrum. Et eventuelt opphold i det svake laget, for eksempel fjell, kan da være årsaken til at raset ikke spredte seg videre vestover. Strand i NVE påpeker at dette er bare teorier, og at de seismiske undersøkelsene i beste fall kan gi noen svar.
Les mer: