Tove er bosatt på Stokkøya i Åfjord kommune, men er nå i Hellas der hun besøker flyktningleire sammen med kolleger i Klovner uten grenser.
- Jeg er berørt. Sammen opplever vi et Europa som stenger grenser for syriske og andre flyktninger. I dag streiker media, tog og annet på grunn av den økonomiske krisen i Hellas –samtidig tar de i mot store flyktningestrømmer og åpner for nye flyktningleire, skriver Tove i en e-post til Fosna-Folket søndag kveld.
Tove Karoliussen er på turné med Katja Brita Lindeberg, Kajsa Englund, Henric Carlson og Vicky Sachpazi .
- Anspente og forventnigsfulle barneblikk
Følget ankommer en dødsstille leir under fjellene til et nedlagt og forfallent kurbad for turister, nå bebodd av små og store familier.
- Der er vi, klovner og musikere, sammen med barna og de voksne, for å skape håp og glede i en ellers håpløs situasjon, forteller Tove.
Turnéleder Kajsa og lokalkontakt Vicky prøver å finne folk i stillheten og få oversikt. Er det for uforutsigbart? Kan klovnene slippes inn?
- Heldigvis snur vi ikke og drar videre. Vi finner frem tau og rammer inn en liten scene på bakken bak et ødelagt bygg. Klovnenesen med sitt blikk på verden og leken musikk forbereder en ny verden. Snart dukker både anspente og forventningsfulle barneblikk opp bak brakker og bygg.
En stille og bekymret atmosfære
Forsiktig og stille nærmer de seg vår lille trupp, forklarer Tove:
- Det er en stille og bekymret atmosfære. Etter en vimsete trudelutt, et klumsete hei, en tom papirpose som fylles av fantasi, et virvlende enkelt hjul, er det glede, latter og undrende avslappede barneblikk som møter oss –og vi fortsetter.
Humrende latter fra fedre høres, og yrende pekefingre viser klovnene rett vei.
- Vi forlater glitrende blikk og takknemlige fedre og mødre etter en hyrdestund sammen, det vinkes helt til bilen vår forsvinner rundt en sving. En fars spørsmål om grensene åpnes kan vi ikke svare på, forteller Karoliussen.
- Sammen danser vi oss gjennom leiren
I den neste leiren de drar til har barna levd lenge uten struktur i det uforutsigbare, og de kriger om kontakt.
- De kommer løpende nedover fjellsiden mellom de hvite flyktningeteltene. De vil være barn –vi vil berøre det lekne barnet. Sammen danser vi oss gjennom leiren så flere får muligheten til å være sammen med oss, opplyser Tove.
- Det er vitsen med å være her
- Sammen med barna skaper vi en fortryllende verden i et av de større teltene. Samtidig ser vi en gresk gjeter med alle sauene sine utenfor inngjerdingen til leiren, forteller Tove.
Å skape pusterom og bekymringsløse øyeblikk i fluktruten for store og små sammen, er mer enn lykke, forklarer hun.
- Det er vitsen med å være her. Hjelpe sine og andres barn og jobbe sammen på kryss og tvers – en internasjonal dugnad for håp og fred og en verdig barndom, forteller Tove.
Venter på åpne grenser
Gamle damer på de greske øyer blir ikke spurt om de vil ha besøk av tusenvis av flyktninger, og åpner dørene for turister og flyktninger.
- Vi er på vei opp til de uoffisielle leirene ved den makedonske grensen, der tusenvis av flyktninger venter på åpne grenser og hjelp til et tryggere liv for seg og sine barn, da min greske kollega spør meg om hvorfor vi stenger grensene. Jeg er henne svar skyldig, avslutter Tove.
