Fra gruppen har vi fått inn følgende reisebrev:
2. mars dro vi, en gjeng studenter fra barnevernspedagogutdanningen på HIST til Filippinene, nærmere sagt Tacloban, i vår prosjekt periode. Her skal vi være i 6 uker og samarbeide med den humanitære organisasjonen Streetlight, som jobber for å bedre gatebarns liv.
Streetlight har flere forskjellige programmer de har utarbeidet for å hjelpe gatebarna. Det finnes 3 grupper gatebarn Streetlight jobber ut i fra. Gruppene er; de som bor hjemme hos en familie, men som tvinges ut på gata for å jobbe pga fattigdom. Det er de som bor og jobber på gate, men har et hjem de dra til en gang i blant. Den siste gruppen er de som er forlatt eller har rømt hjemme fra. Denne delen av gatebarn bor og jobber på gata, de har ingen familie å dra hjem til, og de aller fleste vet ikke hvor familien befinner seg. Programmene de har utarbeidet kan for eksempel være hjelp til skolegang og medisinsk hjelp for de barna som har et hjem å gå til. De har også en støtte ordning for foreldrene til disse barna der foreldrene får veiledning og noen å prate med om hvor vanskelig det er å være foreldre i slummen. For de barna som bor på gaten har de startet 2 program for å bygge opp relasjonen og tilliten til barna. Disse 2 programmene er: Nattmating ca 1 gang i mnd klokken 04:00. Her er det ikke maten som er hovedmålet. Målet er at når barna våkner, skal de se at noen har vært der med mat til dem, og føle at noen bryr seg om dem. Det andre er noe de kaller Street walk. Her går de ut på gatene rundt kl 22:00, og leker og snakker med barna, for å bli kjent med hvert enkelt barn.
For spesielt utvalgte gutter har de også startet et form for barnehjem. Her tar de inn gutter som er blitt misbrukte av sin familie og derfor har tatt valget om å rømme for å bo på gata, for håpet er at livet der vil bli bedre i forhold til å bo hjemme. Streetlight gir dem et trygt hjem å gå til, mat i skapet og klær på kroppen, samt trygghet, kjærlighet og omsorg. Akkurat nå har de 8 barn som bor der, men forhåpentligvis i løpet av de siste ukene vi er her tar de inn 4 nye, og vi håper virkelig at vi får være her når de kommer. Derfor har vi sagt oss villige til å vaske og dekorere der de nye guttene skal bo, i håp om at ting skal bli ferdig i tide!
Vi har fått oppleve mye den tiden vi har vært her, vi jobber med noen helt fantastiske barn som har en utstråling vi aldri har sett maken til. Til tross for alt det de har opplevd tidligere i livet, men også etter at de ble gatebarn, klarer disse barna å gå gjennom dag etter dag med smilet om munnen. Vi har blitt så utrolig knyttet til alle barna, noe vi på forhånd ikke hadde forestilt oss kom til å treffe oss så dypt inn i hjertet. vi har knyttet spesielt sterke bånd til de barna vi har jobbet mest med, og det kommer til å bli hardt og vanskelig å reise fra de, de kommer alltid til å ha en spesiell plass i våre hjerter.
Vi er blitt delt opp i 3 grupper og fått vært vårt eget barn de skal gjøre en case study på. For å et bedre innblikk i barnets liv, har vi vært 24 timer sammen med det. Der spiste vi den samme maten som guttene og sov der de sov. Vi skulle prøve å leve mest mulig likt slik de gjør. 1 gruppe har overnattet på gata, mens 2 grupper overnattet hos 2 forskjellige familier i slummen. Dette var nok en tøff opplevelse, men mange sterke inntrykk. Bare det å se hvordan disse barna lever hver dag, fikk oss til å føle oss så utakknemmelige og bortskjemte. Bare etter 18 timer var en av gruppene så fysisk slitne, og kroppene bare skrek etter å få komme hjem til en seng å få hvile seg i. Vi sov rundt kakkelakker og rotter og det var veldig psykisk tøft å få se og føle på kroppen hvordan de faktisk har det. Bare tanken på hvordan hverdagen deres er, og at de klarer å vise en slik livsglede er oss et stort mysterium, og vi beundrer dem denne evnen. Hygiene forholdene i slummen var ubeskrivelige, de hadde et hull i gulvet de gikk på do i. Og alt av avfall gikk rett i sjøen, og i den samme sjøen bader barna!! Men vi er veldig stolte over at vi klarte å gå på do der! Det er fint å være vitne til et så fint samhold mellom familiemedlemmer og folk generelt på gata. Alle er veldig imøtekommende og tar godt vare på hverandre. De deler det lille de har, og de viser at de virkelig bryr seg om at andre har det bra.
Vi har også reist på flere turer rundt om på Filippinene, eller mest i området rundt Tacloban sammen med Erlend. Erlend har vært helt fantastisk til å ta seg av oss. Den varmen han viser sine medmennesker skinner gjennom i hele organisasjonen. Hans omsorg går ikke bare til å hjelpe gatebarna, men han er der for hele samfunnet. Det er lett å se at barna og deres foreldre virkelig setter pris på hans arbeid, vi ser at ansiktene deres lyser opp når de ser han. Men nå må vi ikke glemme Neva, for det arbeidet hun gjør står det respekt av. Hun har en fantastisk evne til å gjøre Erlends drømmer og tanker til virkelighet. Og vi er så takknemlige for at vi har fått muligheten til å komme hit å bli kjent med dem og deres arbeid. Vi har lært så utrolig mye både om oss selv, men også i forhold til den utdanningen vi tar. Det er viktig å huske på at det ikke bare er Erlend og Neva, men alle ansatte og involverte som gjør Streetlight til det de er i dag.
Men så tilbake til alle de fantastiske turene:) Den første turen vår var med en gang vi kom til Filippinene, 3 dager i Manila, shopping for alle penga! Jasmine beach resort var den neste turen, vi kom dit med å kjøre jeepney. Det er en gammel veteran bil fra andre verdenskrig som er overstyla og omgjort til en minibuss. Neste tur gikk til Kalywayen Beatch resort, hit dro vi med alle de ansatte ved streetlight og deres familie, samt guttene som bor på sentret. Så skjønne gutter med en fantastisk utstråling som elsket å leke i vannet. Her overnattet vi, og dagen etter tok vi en 5 timers gåtur gjennom regnskogen. Etter noen timer kom vi til en helt fantastisk foss hvor vi badet og koset oss. På veien tilbake traff vi på en kobra! Som vi heldigvis ikke fikk se, men bare høre om etterpå. Vi har også vært på elvepadling og der dukket Steve Irwin ånden opp. Sist men ikke minst dro vi på den mest utrolige, fantastiske, vakre, ubeskrivelige øde øyen Digyo Island. Vi ble kjørt dit med bambusbåt og hentet igjen dagen etter. Når det er riktig sesong for det, er det dit havskilpaddene kommer for å legge eggene sine på stranden. Her overnattet vi under åpen himmel og fikk være vitner til den fineste stjernehimmelen vi bare drømmer om i Norge. Vi spiste råe kråkeboller og fikk smake fersk kokosnøtt rett fra palmen. Dagene gikk med til soling og bading i krystall klar sjø. Alt i alt har vi hatt det helt fantastisk til tross for mange sterke inntrykk og opplevelser.
Vi vil takke Streetlight for at vi har fått muligheten til å komme hit og fått oppleve det vi har opplevd. Det har gitt oss så utrolig mye som vi vil ha med oss resten av livet!:)
.
Tilslutt har vi et siste ønske til dere der hjemme:
Støtt Streetlight fordi alle fortjener muligheten til et bedre liv! Kontonr: 5361 06 92814
Toril Mari Taarnesvik, Reidun Hammervik,
Sylvia Persson, Sussann Fiskvik,
