Torsdag vedtar Stortinget at Åfjord og Roan slås sammen og at Ørland og Bjugn også skal ha felles ordfører. Dermed blir det fire kommuner på Fosen fra 1. januar 2020.

Sammen igjen

14. januar 1837 vedtok Stortinget Formannskapslovene. Da de tredde i kraft 1. januar neste år ble Norge delt inn i 392 formannskapsdistrikter med eget folkevalgt styre. Det moderne folkestyret fikk sitt inntog i Norge.

Initiativet kom fra bonderepresentantene på Stortinget som ønsket en overføring av makt fra byene til distriktene. Det var ikke herredene, men byene som skulle ha de største skattebyrdene, og valgte representanter fikk myndighet i lokale saker.

Disse Formannskapsdistriktene fulgte prestegjeldene. Ørland prestegjeld inneholdt nordre del av Agdenes, Ørland og storparten av dagens Bjugn. Jøssund var del av Åfjord. Botngård og Brekstad lå under samme lokale folkestyre fra kommunenes inntog i Norge.

Deling

Men bjugninger og ørlendingene skulle ikke styre seg selv sammen lenge. Allerede i 1853 ble Ørland herred delt i to.

Bjugn ble utskilt til et eget herred med eget selvstyre. Ørland kommune ble delt igjen i 1896 da Agdenes ble samlet i et eget Herred. Dagens Ørland kommune har hatt samme utstrekning siden.

I 1899 ble Bjugn del opp videre i tre biter, da Stjørna og Nes ble egne herreder.

LES OGSÅ: Det blir ingen storkommune på Fosen

Kunne blitt sammen 56 år før

Det har vært mange forsøk og samtaler om sammenslåing i årene etter. Nærmest var kanskje det første forsøket, som fant sted i mars 1963.

Schei-komiteen ble satt ned i 1946 for å se på kommunestrukturen i Norge etter krigen. Etter mange års utredninger og prinsipielle betraktninger behandlet Stortinget kommunestrukturen på Fosen den 27. og 28. mars.

Arbeiderpartiet satt med stortingsflertallet og foreslo sammenslåing av Jøssund, Bjugn, Nes, Ørland og nordre del av Stjørna til en kommune.

– Det er av mange talere i denne debatten fremhevet at det her er spørsmål om et sentrum enten på Brekstad eller Botngård. Vi skal være klar over at med den befolkningstyngden en får i nordkommunen (...) kan det også bli snakk om Oksvoll. Det er slett ikke noen umulig løsning, men da blir det fortsatt kamp mellom to sentra, sa Ingvar Bakken, representant i kommunalkomiteen fra Stortingets talerstol i 1963.

De borgerlige ønsket Ørland som egen kommune, og regjeringens forslag faller overraskende med en enkelt stemme 72 mot 73 stemmer.

LES OGSÅ: Oksvoll kunne blitt kommunesenter i 1964

2003-forsøket

Mer og mindre håndfaste forsøk og samtaler om kommunesammenslåing har vært del av diskusjonene i og rundt Fosen regionråd siden 1989.

8. mai 2003 vedtok kommunestyrene i Ørland og Bjugn et langsiktig mål om full kommunesammenslåing med 54 mot en stemme. Gradvis frem mot 2007 skulle alle tjenestene slås sammen, og de to kommunene ville ha alt unntatt felles ordfører, navn og kommunestyre.

Ved inngangen til 2011 skulle kommunene formelt slås sammen, men sammenslåingen strandet gradvis opp.

Dagens forsøk

Etter vedtak om ny kampflybase på Ørland i 2012 startet diskusjonen om Ørland-Bjugn opp for alvor på ny. Forhandlinger høsten 2013 ble til en intensjonsavtale som var sterkt mislikt i Bjugn.

Etter regjeringsskiftet i 2013, ble alle kommunene pålagt av Stortinget å utrede mulige kommunesammenslåinger med sine naboer. Våren 2015 forhandlet politikerne igjen frem en intensjonsavtale om sammenslåing mellom Ørland og Bjugn.

Kommunevalget samme høst førte til skifter, og nye forhandlinger våren 2016. Denne tredje intensjonsavtalen på tre år ble vedtatt i begge kommunestyrene, og gikk deretter til folkeavstemning.

I folkeavstemningen sa bjugningene ja til Ørland kommune med administrasjonssenter i Botngård, mens ørlendingene sa nei.

Må få det til

I februar i år ble Stortingsflertallet enige i å tvangssammenslå Ørland og Bjugn. Det er det Stortinget nå har vedtatt.

- Ørland og Bjugn er en av sammenslåingene det har vært mest frem og tilbake og snakk om i Norge. Jeg forventer at de får det til denne gangen og blir en kommune, sier leder for kommunalkomiteen på Stortinget, Helge Andre Njåstad (Frp).

Det er Stortinget som avgjør kommunegrensene. Det er lokalpolitikerne som må enes om de beste løsningene for innbyggerne innenfor kommunekartet Stortinget nå tegner opp.