Årsaken til at disse vil merke det best, ligger i at de har investert i det som var dyrere og mindre utviklet teknologi.

– Det har skjedd mye på teknologiske sida sia da, sier Holm Rennesund.

Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og har i tillegg tatt kraftanalytikerstudiet ved Norges Handelshøyskole.

Prisfall

Ifølge Finansavisen vil Statskrafts inntekter fra milliardinvesteringen i Midt-Norge falle med godt over 300 millioner kroner årlig, hvis ikke prisen kommer opp igjen. Holm Rennesund i sier han ikke kjenner økonomien bak prosjektet på Fosen godt nok til at han kan si noe sikkert om den totale lønnsomheten i det.

– Her er det slik at det er prisene fra 2020 og framover som er relevante, sier økonomen.

Mer fornybart

Fra 1. januar 2012 ble Norge og Sverige en del av et felles elsertifikatmarked. Ordninga kalles også grønne sertifikater. Hensikten med opprettelsen av dette var å skape mer fornybar kraft. Fram til 2021 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 terrawattimer (TWh). Nå ser det ut til at investeringene i fornybar energi har gjort at en vil investere mer enn målsettinga.

I fjor høst lå prisen på grønne sertifikater i det nordiske markedet på rundt 150 svenske kroner. Finansavisen skriver at prisen i dag har krøpet under 50 svenske kroner. Prisfallet vil påvirke alle selskaper som benytter denne støtten til å investere i fornybar energi.

Prisfall

Statkrafts vindkraftutbygging i Midt-Norge, mye av den finner sted på Fosen, er blant de prosjekter som berøres. Finansavisen har beregnet at prisfallet på sertifikatene på 100 kroner vil koste Statskrafts vindparker i Midt-Norge 340 millioner kroner i året.

Utbygginga i landsdelen er beregnet å koste om lag elleve milliarder kroner. Statkraft-styret gikk flere runder før de sa ja til denne utbygginga på denne tida i fjor.

- Prisfallet ville vært dramatisk om vi hadde vært i drift. Siden vi ikke får noen elsertifikater før om noen år, vil ikke dette ha noen innvirkning på prosjektet vårt. Det vil alltid være kortsiktige svingninger. Da vi tok investeringsbeslutningen, gjorde vi det på grunnlag av solide analyser av hvordan vi trur markedet vil bli i 20 år framover. Vi er ikke spesielt bekymret for prosjektet på Fosen, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Statkraft til Fosna-Folket.

Nordisk integrasjon

De nordiske landene var tidlig ute med å liberalisere og integrere sin krafthandel. Tidligere har blant annet framskrevet økning i folketall gjort at en også har beregnet at behovet for kraft vil øke. Økning i prisen på å slippe ut karbondioksid vil gi økte kraftpriser også i Norge. Framtidig utfasing av kullkraftverk og atomkraftverk både i Norden og på kontinentet vil også slå ut på kraftprisene. Linjer for å overføre kraft mellom markedene i de ulike landene er blitt bygd og ytterligere kabler både til Tyskland og Storbritannia er under bygging. Holm Rennesund forklarer at dette er faktorer som vil påvirke markedet og dermed prisene.

– Det er sannsynlig at det vil bli en økning i kraftprisene etter 2020, sier Holm Rennesund.

– Kan Brexit slå ut på strømprisene?

– Det er vanskelig å si, men jeg trur den påvirkninga vil være relativt lita, sier kraftanalytikeren.