Det er Trønderbaldet som melder om dette.

- Talla over nedgangen taler for seg sjøl. Det har vært en dramatisk nedgang for sjøørreten de siste femten åra. Vi har prøvd med kvotereguleringer for å minske uttaket av sjøørret. Jeg syns personlig at Fylkesmannens forslag om fredning er heilt på sin plass. Det er ikke nok bare med fredning, men en må gå lenger inn i årsakssammenhengene for å finne ut av nedgangen, uttaler Torstein Rognes som er sekretær i Gaula fiskeforvaltning til avisa.

Det har vært en dyster utvikling for sjøørretbestanden i Gaula de siste årene. Siden 1993 og fram til 2008 har det blitt fanga 85 prosent mindre sjøørret. Nedgangen er stort sett lik i heile Sør-Trøndelag. I 1993 ble det fanga 7,5 tonn sjøørret i fylket totalt, mens det i 2008 ble fiska 1,7 tonn.

Les hele artikkelen i Trønderbladet her!

Wikipedia forteller at sjøørret (Salmo trutta trutta) er en underart av ørret (Salmo trutta). Sjøørreten er anadrom, det vil si at den foretar næringsvandring ut i havet og vandrer tilbake til ferskvann for å gyte. For å kunne vandre fra ferskvann til saltvann må fisken gjennom en smoltifiseringsprosess. For ikke å dø av uttørking på grunn av osmose mens sjøørreten er i sjøen må den drikke saltvann og samtidig skille ut salter gjennom gjellene for å opprettholde saltbalansen i kroppen. Avkom av sjøørret er i utgangspunktet ikke anadrom og kan gjennomføre hele livssyklusen i ferskvann. Årsaken til at enkelte individer smoltifiserer seg for utvandring i sjøen kjenner ingen med sikkerhet, men den mest nærliggende teorien er at det er fisk med høyt stoffskifte som går igjennom denne prosessen.

I Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan bli over 13 kg (gjeldende norgesrekord er 13,2 kg) og over 1 meter lang. Den blir gytemoden etter 5-7 år. Under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen. Sjøørreten kan like gjerne danne gytepar med ferskvanns-ørret som med annen sjøørret.

Foto: Wikipedia