For noen tiår siden var floghavrens inntog i åkrene en hett diskusjonstema. De lokale landbrukskontorene la sammen med bøndene ned en stor innsats for å slå ned på ugraset og de lyktes delvis. Morten Bakken ved Norgesfôr Dalebakken er glad for at fylkesmannen har satt floghavren på dagsorden igjen. Nede på Østlandet er Bakken kjent med at så mye som ti prosent av avlingene på enkelte bruk kan være floghavre.

Spredning

Hvor den kommer fra har ikke Bakken oversikt over, men han sier det sannsynligvis er en art som har overlevd fra tidenes morgen. -Den er seiglivet og frøene kan ligge i over sju år i jorda, si2er Bakken. Botemiddelet mot en åker som er angrepet av floghavren er å dyrke gras på den. Etter fem år regnes den som fri for dette ugraset. Det som måtte vokse opp av den havren som har frødd seg, vil da ikke få anledning til å frø seg på ny og plantene forsvinner fra feltet. Det dyrkes korn på vel 23.000 dekar i Ørland og Bjugn. Floghavren er så langt registrert på 11 bruk i Ørland og ett i Bjugn. For å holde et øye med utbredelsen av floghavren har landbruksmyndighetene hatt årvisse vandringer i åkrene. I sin tid som landbrukssjef i Ørland fra 1994 til 1999 fikk Stranden organisert kordyrkerne i kornlag. Tanken var at bøndene gjennom lagene skulle utøve en viss sjøljustis og Stranden har tenkt å brøsje opp deres virksomhet igjen.

Rensing

Viktig for å hindre spredning av floghavrens frø er at maskiner renses etter at de har vært brukt på infiserte felt. Landbruksfolket er imidlertid enige at dette kan være vanskelig å gjennomføre. Maskinentreprenørene kan være presset på tid når det er innhøstingssesong. Morten Bakken mener det likevel skal la seg gjøre å begrense spredningen så lenge folk er bevisste på hva de holder på med. Siv Nilsen i forsøksringen sier at det kan være vanskelig når kornet er høstet å skille floghavren fra spillkorn av havre. Bakken sier de på mølla har erfart at mange åkrer er til dels sterkt angrepet og at han håper det blir gjennomført tiltak. Han har inntrykk av at majoriteten av de aktive bøndene tar problemet alvorlig, men legger til at noen bønder virker som de har en vel avslappet holdning når det gjelder infiserte avlinger.

Les mer i vår pdf-utgave eller i vår papiravis.

SPENNENDE ÅR: Bernt Jørgen Stranden, Lavrans Skanke, Morten Bakken og Siv Nilsen i høsthveteåkeren til Skanke.