I 2007 talte daværende forsvarsjef Sverre Diesen for alle stasjonsansatte med følgende budskap:
- Ørland flystasjon skal nedlegges. Alle ansatte må forberede seg og sine familier på flytting.
Ørlandssamfunnet fikk valget: gi opp, eller kjemp. Forsvarets nærvær i mange småsamfunn skulle reduseres. Kunne man iallefall sikre delt løsning, mellom Ørland og Bodø?
Ørlandet valgte å kjempe. Med militærfaglige argumenter klarte en liten kommune på Fosen å snu den norske forsvarsledelsens syn på hva Norge var best tjent med. 28. februar 2012 var seieren et faktum. Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide hadde bestemt seg. Ørland skulle ikke dele ansvar med Bodø, men bli Norges nye enebase for Luftforsvaret. Våre egne folkevalgte, med støtte fra de rødgrønne på fylket, og i tett dialog med NATO, hadde vunnet gjennom hos den rødgrønne regjeringen.
Vi vant. Men klarer vi å utnytte de mulighetene det har gitt oss?
Hver av oss har god grunn til å være stolt av kommunens og innbyggernes evne til å fronte våre rettigheter. Våre folkevalgte har arbeidet godt, mot Fylkesmannen for å skaffe tilstrekkelig bolig- og næringsareal, mot fylkeskommunen for ferjetilbudet, og mot både Forsvarsdepartementet og Kommunaldepartementet for avbøtende tiltak, for støyofre, samt for skjønns- og driftsmidler. For å nevne noe.
Men også Ørlands mange ildsjeler har jobbet godt. Støygruppa har på frivillig basis sikret juridisk støtte og ressurser for å bistå alle berørte i rød støysone. Uthaugssamfunnet har tilkjempet seg oppmerksomhet langt utover kommunegrensene i spørsmålet om industrialisering av Uthaug Havn. Bedriftsledere har sammen kjempet for areal for å møte den nye veksten. Den lokale byggenæringa har vunnet mange kontrakter på stasjonen. Kultursenteret har evnet å hente inn nesten ti millioner utenfra for å skape infrastruktur for folkehelse og attraktivitet i Rusasetvatnet og Austrått-området. Frivillige organisasjoner er svært aktive, og det blomster med dugnadsånd i alle grender.
Ørland er godt i rute. I løpet av de siste åtte årene er de største nødvendige investeringene og grepene gjort. Ny ungdomsskole, barnehage, kultursenter og sykehjem er bygd - og økonomien går nå i pluss! Reguleringsplan og Brekstadplan er ferdig - på rekordtid! Boligareal er klargjort for de omlag 2000 nye innbyggerne man forventer. Og ikke minst: næringslivet har nå fått langt mer areal enn de selv etterspurte.
Og det begynner å merkes. Ørlands handelsnæring hadde fylkets høyeste omsetningsvekst i 2013. Næringslivets Hovedorganisasjon rangerer oss som blant landets 25% beste næringskommuner. Og Ørland vant prisen som Trøndelags natur- og miljøkommune i 2014.
Men er Ørland i mål?
Utfordringene står fortsatt i kø. Vi må fremdeles sikre at Forsvarsbyggs investeringer kommer lokalsamfunnet til gode, både av velferdstjenester og anbudskontrakter. Vi må fortsatt arbeide for at flere av Luftforsvarets funksjoner flyttes til Ørland, for å genere flere arbeidsplasser. Vi må sikre at de som skal jobbe på stasjonen bosetter seg på Ørland, med sine familier. Vi må sikre jobbmuligheter for alle, både tilflyttende partnere og forsvarspensjonister. Vi må arbeide for at flyforsvarsindustri etablerer seg på Ørland. Og vi må tilrettelegge for at både dagens og morgendagens ørlendinger utnytter flystasjonen til fordel for nye bedriftsetableringer.
Svaret på det meste ligger i lokalsamfunnet vårt. Vi må utnytte våre utfordringer til å skaffe oss oppmerksomhet og ressurser. Vi må fremheve vår natur, historie og vårt kulturhistoriske miljø, til fordel for bolyst, attraktivitet og turisme. Det krever stolthet. Vi må sikre avbøtende tiltak for skolebarn (gang- og sykkelveier) og støyofre. Det krever solidaritet. Vi må unngå at omleggingen i rød sone betyr nedlegging av landbruk og sanering av historiske bomiljø. Det krever samhold. Og vi må unngå at ønsket om økonomisk vekst overskygger behovet for trygghet og fritid, for oss selv og våre barn.
Vi kan klare å utnytte Ørlands muligheter, men vi må tenke klart. Vi trenger skoler og barnehager som holder høyt nivå, både som svarer til tilflytterfamilienes behov og forventninger, og som utdanner morgendagens forsvarsingeniører. Vi trenger et kulturtilbud som samler Ørland, og som gir opplevelser utover det lovpålagte tjenestetilbudet. Vi trenger trygge vilkår for våre arbeidstakere, så de kan yte best mulig på sine arbeidsplasser. Vi trenger tilgang til friluft og rekreasjon utenfor støyområdet. Og vi trenger at ingen frykter for å bli gamle.
Svært mye er gjort de siste 8 årene, men mye gjenstår. Det er nå opp til hver og en av oss hva vi velger å gjøre. Bruk stemmeretten - for en trygg landing for hele Ørland.
Knut Ring
ordførerkandidat,
Ørland Arbeiderparti