- Da Knut Arild Hareide ble statsråd i Miljøverndepartementet i 2004 ble jeg spurt om å være statssekretær for ham. Å få være med å styre miljøpolitikken var veldig interessant, sier Øyvind Håbrekke som er hjemme på sommerferie i Lysøysundet i Bjugn.

- Bare gode minner

Kveldssola kaster sine varme stråler gården i Lysøysundet hvor han vokste opp. Det var her han fikk samfunnsengasjementet og den kristne troen inn med morsmelka. Nå bor han sammen med kona Ida og fire barn i Oslo, og har sitt daglige virke i tankesmien Skaperkraft.

- Jeg har egentlig bare gode minner fra oppveksten min i Lysøysundet. Det er et lite og oversiktlig samfunn som gir identitet. Jeg vokste opp på gård, og jeg fikk fort lære at det var bruk for meg. Det tror jeg er viktig for unger.

Skolegangen hadde han på Fagerenget skole bare noen få kilometer fra gården. Skolen er nå nedlagt som offentlig skole, men har oppstått som privatskole.

- Jeg hadde gode år på skolen. Det var sikkert noen som hadde sine utfordringer der som andre steder. Jeg gikk i en klasse med 10 elever. På det meste var det 120 elever på skolen. Jeg opplevde skolen som et stimulerende miljø, selv om det kunne være litt røft. Men jeg vil si jeg en hadde en fin oppvekst i ei fin bygd, sier han og byr på rips med vaniljesaus etterfulgt av kaffe og kjeks.

Førsteklassebilde fra Fagerenget skole med Øyvind på bakerste rad helt til venstre. Foto: Fosen Foto

Følger med

Selv om det er mange år siden han flyttet fra bygda er han fortsatt engasjert i det som skjer der, og han er på besøk hos foreldrene så ofte det lar seg gjøre.

- Jeg følger med i det som skjer her, og jeg har kjøpt en andel i Fagerenget Montessoriskole. Skolen vil jeg støtte. En gang lysøysunding, alltid lysøysunding.

Etter folkeskolen ble det ett år på Fredheim folkehøgskole på Rognan i Nordland.

- Det var kjempespennende. Jeg kjente ingen da jeg kom dit, men det ble et kjempeartig og utviklende år på musikklinja.

Så fulgte tre år med allmennfag på Fosen videregående skole i hjemkommunen Bjugn.

- Det er i slutten av tenårene at intellektet og samfunnsengasjementet utvikles. Det var mange engasjerte folk på videregående. Vi brynte oss på hverandre, og vi brydde oss om hverandre. På videregående var vi også en liten kristen gjeng som laget avis som vi delte ut til alle elevene på skolen.

I kongens klær

Da russefeiringa og de siste eksamenene var godt og vel unnagjort, ventet kongens klær på lysøysundingen.

- Jeg søkte meg til infanteriet, og tilfeldighetene førte meg til Garden. Dette var året kong Olav døde, og jeg stod slottsvakt da folk kom med lys og blomster som de la ned på slottsplassen. Jeg var vakt utenfor slottskapellet da folk defilerte forbi kongens båre. Det var en spesiell opplevelse. Under begravelsen var jeg også med. Jeg var også vakt under edsavleggelsen til kong Harald. Dette var også året for den første Irak-krigen, og vi fikk forhøyet beredskap. Året i Garden og det jeg var med på der er noe jeg alltid vil huske svært godt.

Studier og politikk

Etter året som gardist stod sosiologistudier i Trondheim på timeplanen.

- I tillegg til studiene skulle jeg engasjere meg i Kristelig Folkeparti. Det var det jeg så mest fram til da jeg flyttet til Trondheim. Den politiske interessen hadde jeg fått inn med morsmelka. Jeg har foreldre som engasjerte seg i politikk og i samfunnet. Jeg tror jeg brukte nesten mer tid på KrFU enn på studiene. Det ble litt skippertak før eksamen, men jeg kom ut med greie karakterer.

Det ble mer enn sosiolog før studiene var over. I tillegg til politikken rakk han å studere en del statsvitenskap, og det ble to år på Trondheim Økonomiske Høgskole før han avsluttet med et års studium i leder og personalarbeid. I perioden 1992-1994 var han leder i Sør-Trøndelag KrFU.

- Det passet meg godt med allsidighet. Jeg har hatt god nytte av å ha flere typer fag.

En ung Øyvind Håbrekke. Foto: Privat

Leder for KrFU

Etter studiene var han sulten på større politiske verv, og i 1996 stilte han til valg som leder for KrFU på landsplan.

- Jeg ble valgt med knapp margin, og så startet mine første arbeidsår som heltidspolitiker. Det er et fantastisk privilegium å få arbeide med politikk. Som KrFU-leder fikk jeg være med på møter i stortingsgruppa, og jeg kom nær Kjell Magne Bondevik. Jeg var tett på partiledelsen, og jeg må si at dette virkelig var en god skole.

Gikk hardt ut

I 1997 gjorde KrF et kjempevalg og kom inn med 25 representanter på Stortinget og Bondevik dannet mindretallsregjering.

- Det var en spesiell tid da det skulle lages sentrumsregjering etter valget i -97. Jeg hadde lest meg opp på det som skjedde da Syse-regjeringa skulle dannes, og det hadde jeg god nytte av. Det var tøffe økonomiske tider, oljeprisfall og renteøkning. Det var tøffe tak, og det ble ikke den satsinga på bistand vi i KrFU ønsket. Jeg gikk hardt ut på TV2 og sa at den manglende satsinga på bistand var et svik mot partiets sjel. Det ble lagt merke til hos statsministeren og det ble et stort tema i møtet i stortingsgruppa. Men utspillet mitt førte til at det ble satset mer på bistand. Dette er ett av mange gode minner fra en spennende periode som KrFU-leder.

Rederiforbundet

I 1999 gikk han av som leder KrFs ungdomsparti fikk tilbud om å arbeide med næringspolitikk i Rederiforbundet. De kan kanskje virke litt rart at en slik organisasjon ønsket en ungdomspolitiker som var opptatt av bistand på lønningslista, men det har sin forklaring.

- De ville rekruttere fra flere politiske miljø. På den tiden var Rederiforbundet regnet for å være en av Norges fremste lobbyister. De to årene i Rederiforbundet var en bra skole som jeg har hatt stor nytte av senere.

Fikk handa på rattet

Etter stortingsvalget i 2001 dannet Kjell Magne Bondevik sin andre regjering, og nå kom det en telefon til det politiske talentet fra Lysøysundet.

- Einar Steensnæs ringte og spurte om jeg ville være hans politiske rådgiver i Olje- og energidepartementet. Det ble nesten tre år som var veldig krevende og artig. Nå fikk jeg sitte med handa på rattet og være med på å styre landet. Det var mye spennende som skjedde disse tre årene. Oljeprisen falt og det var første gang Norge reduserte sin oljeproduksjon. Vi fikk merke at Norge og det vi gjorde var interessant ute i verden.

Men det var ikke bare problemer rundt fallende oljepriser han måtte arbeide med. Stigende priser på elektrisk kraft skapte mye støy.

- Det var tørt og strømprisen steg. Folk sendte strømregninga si til olje- og energiministeren. Det var mye aggresjon og noen gikk så langt at de putter eksplosiver i postkassen hans. PST ble satt inn for å ta seg av den saken. Mediestormen var stor, men vi jobbet oss gjennom det. Ormen Lange-utbygginga, Grønne sertifikater og gasskraftutbygging var også store saker.

Statssekretær

I juni 2004 gjorde Bondevik endringer i regjeringa, og Steensnæs gikk av som olje- og energiminister og Knut Arild Hareide kom inn som miljøvernminister. Hareide ville også ha Håbrekke med på laget.

- Han spurte om jeg ville bli statssekretær. Da fikk jeg mere ansvar. Når ministeren er på reise er det statssekretæren som styrer departementet. Å få styre miljøpolitikken var interessant. Noe som hadde irritert meg i lang tid var at miljøtiltak skulle gjøres i utlandet og ikke i Norge. Derfor arbeidet jeg for å opprette «Lavutslippsutvalget» hvor Jørgen Randers ble leder. Utvalgets oppgave var å lage en strategi for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn inne 2050. Dette bidro til å endre premissene for miljødebatten, og det er jeg fornøyd med å ha fått til.

Inn i næringslivet

Etter valget i 2005 var det over og ut for Bondeviks regjering. Nå ble det arbeid i Maritim Utvikling (MARUT) og i Energibedriftenes landsforening.

- I disse jobbene fikk jeg se hva politikernes vedtak fører til. Det var en nyttig erfaring å ha med seg. Vekslingen mellom politikk og næringsliv er bra. Det er nyttig å se verden fra ulike ståsteder.

Etter Bondevik-regjeringens avgang i 2005 syntes han det var godt å få politikken litt på avstand, men det tok ikke lang tid før han igjen luktet sagmugg.

Inn på Stortinget

- Jeg hadde lyst til å bli stortingsrepresentant, og da Ola T. Lånke ikke tok gjenvalg i Sør-Trøndelag i 2009 ble jeg listetopp. Jeg ble valgt inn med et nødskrik på et utjevningsmandat etter en hard valgkamp. Det var stang inn, forteller han.

Da han ble folkevalgt var han blitt firebarnsfar hvor eldstemann var 11år.

Han fant kjærligheten sammen med Ida Skibrek. Foto: Privat

- Jeg bestemte meg for å si nei til internasjonale verv man kan få som stortingsrepresentant. Jeg prioriterte å gjøre en god jobb i Familie- og kulturkomiteen, i stortingsgruppa og i Sør-Trøndelag hvor jeg var valgt som stortingsrepresentant. Jeg fikk kabalen til å gå i hop. Det er kanskje ikke så mange stortingsrepresentanter som har spist så mye middag hjemme som meg. Det ble også sagt i Sør-Trøndelag at jeg var flink til å møte i de viktigste arenaene der. Jeg er også heldig som har ei kone som har bidratt til at jeg kunne ha tatt på meg de vervene jeg har hatt.

- Stang ut

Ved stortingsvalget i 2013 var han igjen listetopp for KrF i Sør-Trøndelag, men det var ikke mange nok velgere som mente han burde få en plass på Stortinget.

- Det var stang ut denne gangen. Vi fikk omtrent like mange stemmer som første gang. Jeg var skuffet etter valget, og det var ei tung omstilling å riste av seg. Jeg hadde mye mer jeg skulle ha utrettet på Stortinget.

Fra 2014 til 2017 var han kommunikasjonssjef i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

- Jeg lærte mer om kommunikasjon da enn jeg kunne fra før. Det var en artig tid i KA, men jeg er sånn skrudd sammen at jeg vil påvirke, sier han.

Drømmejobben

Derfor begynte han som faglig leder i tankesmien Skaperkraft for ett år siden. Han mener det er drømmejobben for en som vil være med å påvirke samfunnsutviklingen.

- Jobben i Skaperkraft passer meg som hånd i hanske. Jeg får fortsatt arbeide med politikk, men ikke partipolitisk. Nå kan jeg være med å styre samfunnsutviklingen. I høst skal vi legge strategi for hvordan vi kan påvirke hvilket bilde som i 2030 tegnes av Norge som en 1000-årig kristen nasjon. Dette er noe vi skal bruke mye tid på i årene framover, sier han engasjert.

«Den liberale familien»

Øyvind Håbrekke har også skrevet bok. Den kom ut i mars i år og har tittelen «Den liberale familien». Boka handler om foreldreskapet og barnelovgivningen de siste 100 år.

- For 100 år siden sa Johan Castberg at det er foreldrene som har ansvar for sine barn. 100 år etter er gener blitt et gode som kan deles og omsettes i et marked. Da skjer det noe med foreldreansvaret og forståelsen av familien og ungenes rettigheter. Menneskesynet endrer seg når man kan sette sammen et menneske av råvarer. Det blir staten som plasserer slektskap og foreldreansvar uavhengig av arv og biologi. Maktforholdet endres. Før definerte foreldrene staten, nå er det statens som definerer familien. I et liberalt demokrati skal familien ha frihet og eksistere uavhengig av staten, slår han fast.

Fotballnerd

Når han ikke er opptatt med å påvirke samfunnsutviklingen i Norge er lærkula som 22 mann kjemper om på en nærmere definert bane viktig for ham.

-Jeg har vært fotballnerd store deler av livet. Jeg vokste opp ved Levikmyra. Her i Lysøysundet var vi en legendarisk 69-generasjon. Det ble født mange gutter det året, og mange ble gode i fotball. Bygda dominerte fotballen på Fosen en periode. Vi ble kretsmestre tre ganger. I voksen alder har jeg vært trener i mere enn ti år for lagene til guttene mine. Det er fantastisk få prege ungdom og å få arbeide med fotball.

De fleste nøyer seg med å se en TV-sendt fotballkamp bare en gang. Det gjør ikke fotballnerden fra Lysøysundet.

- Jeg kan gjerne se kamper både to og tre ganger for å analysere dem, smiler han.

RBK og Ranheim

Til tross for at han har bodd i Oslo i over 20 år banker hjertet for trønderske lag.

- Jeg heier både på RBK og Ranheim. Ungene heier på RBK. I år har jeg sett Ranheim mot Vålerenga. Sammen med sønnen min på 18 år kjørte jeg 100 mil på ei helg for å se kampen. Det ble øvelseskjøring for ham, vi fikk far og sønn-tid og vi fikk se fotball. Det var ei bra helg!

Med de sterke følelsene han har både for heimbygda og trøndersk fotball kan man lure på om han ikke har tenkt å flytte noe nærmere Lerkendal og Ranheimsfjæra.

Tre spreke generasjoner. Her er han sammen med far Jarle og datter Karianne etter at de har gjennomført Gjølgvatnet Triatlon i 2016.

- Jeg er fornøyd slik jeg har det nå

- Når man får unger er det teltplugger som ikke er så lette å rive opp. Eventuell flytting kommer også litt an på hvor ungene velger å etablere seg. Jeg er fornøyd slik jeg har det nå. Jeg kan engasjere meg i samfunnsspørsmål og andre ting som opptar meg. Jeg er privilegert som får arbeide i Skaperkraft. Og det er viktig for meg å holde kontakt med slekt og venner i Trøndelag. Jeg har en bror son nettopp har flyttet tilbake, så man skal aldri si aldri. En gang trønder, alltid trønder, sier tankesmeden fra Lysøysundet.