Hele 3200 hektoliter med sild klarte hun å bære med seg til land.

Det er Kurt Haukaas på Heimdal som starter sitt bidrag på den måten. Han fortsetter:

Råkvåg

Elias Børø (d.1968) fra Råkvåg sto som eier på den 110 fots store skuta. Den hadde fiskerimerket ST - 66 – SN (Sør-Trøndelag - 66 – Stjørna).

En 200 hk Lister Blackstone var skutas fremdriftsmaskineri.

Totalt var det en 21 manns stor besetning på Kerrock, som hovedsakelig kom fra Råkvåg og nabobygdene.

Bygd som seiler

Den gråmalte Kerrock var bygd i Frankrike som seiler. Dette var forklaringen på at hun hadde en hekk som minte om de jaktene og galeasene som var bygd i Norge på slutten av 1800-tallet.

Kerrock deltok også på fiskeriene som foregikk på Island, men den fire døgns lange overfarten hjemover i lastet tilstand fra felta ved Island var nok litt i tøffeste laget for den gamle franske. Som regel ble hun lekk som en sil. Mannskapet hadde hver gang en stri tørn med holde henne flytende til de kom hjem og fikk av henne lasten, slik at de fikk tettet henne.

Endte som molo

Sildefiskeriene avtok mot slutten av 1950-tallet. Dessuten begynte Kerrock å bli umoderne og rett og slett oppbrukt som båt. Derfor ble hun tidlig på 1960-tallet nedrigget i Råkvåg. Etter at nedriggingen var ferdig, ble hun slept til Stallvika. Der ble hun senket på grunt vann for å brukes som molo. Det er mulig det finnes rester etter Kerrock der den dag i dag.

Bidrag til "Gammeldagen" sender du på mail til: terje.dybvik@fosna-folket.no

STORSILDLAST: Kerrrock bakker ut fra kaia i Måløy vinteren 1956 med storsildlast ombord. Basen og Jann Pevik var nettopp blitt landsatt og de småløp opp til sildekontoret for å melde inn fangsten. Det var alltid en tendens til kappkjøring mellom sildesnurperne inn fra fangstfeltet og til land for å få meldt inn lasten først. Dette for så å komme seg fortest mulig ut på feltet igjen. De som står framme ved lugarkappa er: Harald Rødsjø, Edvard Frantzen og Olaf Dypvik.