De to bildene viser By jaktlag i Åfjord, og er fra rundt 1960. Fotografer var Gunnar Gilde og Birger Årbogen.
Leide jaktrett
Terje By beretter:
By jaktlag besto stort sett av gårdbrukere på By i Åfjord. I årene fra like etter krigen og fram til slutten av 60-tallet, leide de jaktretten på Åfjord Nordre Statsalmenning. Den gang var området enda mer ”villmark” enn det er i dag, blant annet var skogsbilveien fra Stjern til Hongdalsseteren og Svartholseteren ennå ikke påbegynt.
Basen de første åra var Habroseteren, senere ble det gamle Botnstua for til slutt å ende opp i Byhytta (bygd 1963). De som er kjent i området vet at det er en dryg marsj fra Aunet på Stjern og innover til Botnstua, særlig med tanke på at alt av mat og utstyr for jakta måtte bæres på ryggen.
Sjeldent dyr
I disse første åra etter krigen var elgen et mye mer sjeldent dyr enn den er i dag. Men dette området aust på Almenningen, eller Austom som det het i dagligtale, var god elgmark. Særlig i Botnin og i området rundt Teksjøen ble det felt mye elg. Det betydde at jegerne stort sett hvert år fylte kvoten på 2-3 dyr.
Det hendte at elgfallet var øst for Teksjøen, i Finndalen mellom Dåapma og Finnvollheia, helt på grensa mot Nord-Trøndelag. Da måtte dyret først slaktes, og så parteres slik at stykkene gikk ned i ryggsekkene. Sekkene den gang var av den gamle grå Bergan-typen med tynne reimer og lavt tyngdepunkt, anatomiske sekker med hoftebelter var ikke oppfunnet.
Slitet fort glemt
Det var opp til hver enkelt hvor mye en tok sjansen på å stappe nedi sekken. Å ha den tyngste ”bøla” var nok et lite konkurransemoment karene imellom, men samtidig visste de utmerket godt hvor lange myrene var framover til Stjern. Handelsmann Arne A. By på By hadde vekt, og det fortelles om sekker som var både 54 og 56 kilo ved ankomst.
Sett i ettertid fikk nok disse åra på jakt i Almenningen et eventyrets glans over seg. Slitet ble fort glemt, det var spenningen med jakta og de artige episodene som stadig ble repetert når karene møttes i seinere år. For mange av dem var disse dagene på jakt den eneste ferien de hadde fra gårdsarbeidet.
Krag Jørgensen
Bildene er et flott tidsbilde fra 1950- og 60-tallet. Vi kan legge merke til klærne, her er det ikke noe spesialisert jaktutstyr. Strikkejakker, arbeidsbukse og gummistøvler er det vanlige, og hodeplagget er skjermlue og til og med hatt! Geværene er stort sett gode gamle Krag Jørgensen rifler, og noen ”Heimevernsmausere” for de som hadde tilgang til det. Dette var selvsagt før jaktriflene med kikkertsikte ble standard for alle elgjegere.
Vi kan også legge merke til sirupsboksen på matbordet. Sirup, gjerne kombinert med brunost var vanlig pålegg på ”kakskiva” den gangen. Ellers måtte matstellet i ei lita hytte med så mange mann bli av det enkle slaget. Det gikk my på ”stomp”, stekt egg og flesk og litt hermetikk for den som likte det. Vi kan vel kanskje også tenke oss lufta i ei sånn hytte utover kveldene, med klestørk, matstell og svette mannfolk i samme rommet.
Enklere adkomst
Det jaktes fortsatt elg på Statsalmenningen, og de som jakter i dag har sikkert like stor glede av friluftslivet som de som var der for 50-60 år siden. Den største forskjellen på før og nå er vel at adkomsten har blitt noe enklere. Store deler av området var påtenkt til skytefelt på 70-tallet, men etter kraftige protester ble planene oppgitt. Nå er mye av det samme området foreslått fredet. Tidene forandrer seg.
Bidrag til "Gammeldagen" sender du på mail til: terje.dybvik@fosna-folket.no Post: Fosna-Folket, 7129 Brekstad
