- Etter budsjettforliket i høst har de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket fått nesten doblet støtten sin nasjonalt. Tarva fikk 415 000 kroner i støtte i 2016 og får 800 000 kroner i år. Vi har fått vite at årets bevilgning er spesielt stor. 2017 er året for å gjøre større investeringer, sier Laila Marie Sorte, ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Unikt
Fredag hadde Fylkesmannen, fylkeskommunen (ikke til stede), Landbrukskontoret Ørland/Bjugn, gårdbrukere/grunneiere på Tarva sitt årlige evaluerings- og planleggingsmøte for ordningen ved å være et av landets særlig verdifulle kulturlandskap.
- satsningen på kulturlandskap er en ordning for å ta vare på landbruksområder som det er av nasjonal og internasjonal interesse å ta vare på. Tarva, med sine fortidsminner, krigsminner og kystlynghei var Sør-Trøndelags første-kandidat til å bli en del av ordningen, sier Sorte.
Privilegert
I dag er det tre gårdbrukere som holder i hevd de århundre-lange tradisjonene med beitedyr og gårdsdrift på øygruppa på rundt 14 800 dekar, som er del av Bjugn kommune.
- Vi er privilegert som er del av denne ordningen. Det er vi takknemlige for. Det er på ingen måte gitt at vi får ekstra tilskudd for å skjøte disse områdene, sier Paul Alfred Myhre, som er en av de tre som fortsatt holder husdyr på øya.
- Det er skjøtselsarbeidet som holder kulturlandskapet fra å gro igjen. I et vanlig år går rundt 60 prosent av bevilgningen, som er et spleiselag med Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet, til skjøtselen, sier Sorte.
Uten beiting ville landskapet gro igjen, og mange av de forhistoriske kulturminnene og etterlatenskapene fra andre verdenskrig gro igjen.
- Drifta er det aller viktigste på sikt. Det er den gode drifta som gjør at Tarva er så uendret som den er. I enkelte av de andre kulturlandskapene som er del av ordninga, er det mer gjengroing, sier Sorte.
Kulturbærere
I tillegg til dyreholdet som skal til for at kulturlandskapet opprettholdes, er en annen viktig konserveringsoppgave å holde bevaringsverdige bygg i hevd.
- I år oppfordrer vi alle med bevaringsverdige bygg på øya om å søke midler innen 10. juni til nødvendig restaureringsarbeid. Vi har et handlingsrom til å gjøre større investeringer. Det har stor betydning, sier Sorte.
I tildelingsbrevet for årets bevilgning gjør myndighetene oppmerksom på at man ikke kan forvente at bevilgningene til enkeltområder vil være av samme størrelse som i år.
- Vi er veldig stolte av at Sør-Trøndelag er et av få fylker som har to utvalgte kulturlandskap. Tarva og Seterdalene i Budalen. Myndighetene ønsker flere enn dagens 22 områder i ordningen, sier Sorte. Dette er bakgrunnen for den utvida pengepotten, som allerede utvalgte områder får nyte godt av i 2017.
Sitka-gran
Det ble plantet sitka-gran på Tarva på 1950-tallet ved skolebygget, og ved Meithaugen. Tresorten sprer seg raskt om den får fritt spillerom.
- Det er en stor utfordring med sitka-gran. Når den blir en halvmeter eller meter høy spiser ikke dyrene av den lenger. Da må trærne angripes med sag, sier Myhre.
- I år er året vi tar mål av oss for å få gjort noe med sitkagranen ved Meithaugen, sier Sorte.
- Det har vært områder med vanlig gran og andre trær som del av kulturlandskapet. Det er viktig at vi tar tak i det nå før trærne sprer seg og spiser opp kulturlandskapet rundt, sier Myhre.
Formidlingsarbeid
Myhre sier fosninger har blitt flinkere til å ta seg en tur til Tarva for å gå tur, sykle og på andre vis nyte det unike landskapet.
Han sier fergeforbindelsen er viktig for at folk skal bruke øya.
- Forsvaret er viktige for å opprettholde fergeforbindelsen. De legger igjen mange kroner på ferga når de øver her. Samarbeidet mellom grunneiere og de som bruker skytefeltet er kjempeviktig.
- Formidlingsarbeidet er viktig. Vi ønsker å fortsette med ordningen der skoleklasser kan rydde søppel langs stranden på Tarva. Det er viktig formidlingsarbeid der barna lærer mye om miljøvern og får et forhold til Tarva, sier Laila Marie Sorte ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.