For Svein Ola Åndal var det en lettelse da han fikk vite at han hadde Alzheimers sykdom. Han er et kjent fjes for mange fosninger etter at han har tjenestegjort store deler av sin militære karriere ved Ørland hovedflystasjon. Den opprinnelige romsdalingen er gift med ørlending og har bodd store deler av sitt voksne liv her. Nylig solgte paret huset på Hovde. De har etablert seg i Trondheim.
Familien
14. desember i fjor fikk Svein Ola Åndal konstatert Alzheimers sykdom. – Jeg har ikke noe problem med sykdommen. Folk dør i hytt og pine. Det er verst for mine nærmeste, sier Åndal.LES OGSÅ:* Kaiza (10) satt i rullestol – nå går hun! * Husk dem som glemmer!
Sykdommen er en av flere årsaker til at paret har valgt å bosette seg i byen. På grunn av alderen tilhører Åndal en liten gruppe blant mennesker med demens. I Norge er det bare 1500 personer under 65 år som har diagnosen. Blant befolkninga på Fosen er det få jevnaldrende av Åndal i samme situasjon. I Trondheim får han treffe andre. Ei erfaring han har gjort seg er at folk med demens slettes ikke er dummere en andre. Snarere tvert imot.
Få unge
Trondheim kommune har et eget prosjekt for yngre demente der Elisabeth Høstland er prosjektleder. Sammen med Åndal og fylkesleder for årets TV-aksjon, Wenche Slemmelid-Olsen, besøkte hun Ørland i forrige uke. Foran delegatene til LO's fylkeskonferanse fortalte de om innsamlingsaksjonen, om demens og om hvordan en kan handtere det. Om lag 60 prosent av alle tilfeller skyldes Alzheimers. Det som gjorde sterkest inntrykk var nok møtet med Åndal.
Afasi
I foredraget sitt til delegatene beskrev han hvordan han sjøl merker sykdommen.
–Jeg roter litt med ord, men synes ikke sjøl at jeg er blitt glemsk, men det er ikke kona helt enig i, sier han til latter fra tilhørerne. Et annet symptom han merker sjøl er at han av og til har vansker med å finne ord.
Gjennom sitt liv som leder blant soldater har han delvis levd av å prate. For oss som kjenner ham fra før, merkes det at ordene ikke strømmer på slik de gjorde. Likevel framstår han som en høyst oppgående mann. Til tross for diagnosen føler en at en har med et helt åndsfriskt menneske å gjøre.
Lettelsen
Noe av det siste Åndal gjorde i Forsvaret var å reise til Afghanistan. Sjøl kan han ikke erindre noe negativt fra tida der nede. Det var da han møtte hverdagen heime at det skar seg. Da ble gardina ble dratt for. Han sank ned i en depresjon som han ikke kom seg ut av. Det var en flink psykolog som fulgte ham opp og til slutt fikk ordnet med fagfolk som fikk stilt diagnosen. Da den kom føltes det som en lettelse.
– Mange aksepterer det ikke. Det blir for dumt, sa Åndal til forsamlinga.
Spenninga
Tilværelsen i utenriksmisjonen beskriver han som et eventyr, fantastisk spennende. Fart og spenning har vært en del av livet til offiseren så lenge han kan huske. -Å redde Afghanistan var ikke motivet mitt for å reise nedover dit. Jeg reiste for å oppleve spenning, forteller han åpenhjertig.
– Jeg likte å henge i klatreveggen, ta sjanser, kjøre fort. Jeg har levd livet, sier Åndal. Han veit at sjukdommen kan være stygg. Ikke for den som får den, men for dem som blir igjen. Sjøl er han ikke redd for sjukdommen, ikke redd for å dø. Når han ser seg tilbake og betrakter det livet han sjøl har levd, mener han har hatt flaks til tusen.
Offiseren
Folk som kjenner Åndal veit at hans måte å være på ligger så langt unna bildet av en gammeldags storsnuta offiser som det går an å komme. Han som ynder å knipe sine underordnede i feil, for så å skjelle dem ut etter noter og deretter gi folk harde og urimelige straffer. Orden, plikttroskap og nidkjærhet i tjenesten er noe Åndal har valgt å framelske hos sine medarbeidere på andre måter enn å nytte psykopatiske hersketeknikker. -Jeg trur ikke at de jeg de har jobbet med har oppfatet meg som urimelig, sier han.
Døden
På spørsmål om han trur at erfaringa fra Forsvaret har hjulpet ham å komme gjennom sykdommen så godt som han har klart, svarer han tvert nei.
– Folk dør hver dag. Det må en bare akseptere. Jeg har levd et flott liv, er glad jeg lever og jeg har hatt en kjempetur med Forsvaret, sier Åndal. Romsdalingen sier han har prøvd å leve livet sitt slik foreldrene hans lærte ham. -Jeg har prøvd å være snill, men ikke naiv og trur jeg har lyktes med det, sier den pensjonerte offiseren.LES OGSÅ: * Helikopter-skvadronen styrket med egen legebil* Nå får vi ett fast legevaktnummer
