Nå skriver TV-kjendisen fra Fosen historier om sjørøvere

Ole Andre Sivertsen fra Rånes i Åfjord besøkte forleden Åset skole for å presentere den nye boka si. Sivilingeniøren har skrevet om den skvetne sjørøveren Kaptein Skrekk og den modige jentungen Nora.

Ole Andre Sivertsen leste høyt fra boka si for elevene.   Foto: Snorre Berg

Nyheter

Forfatteren og TV-personligheten fra Rånes i Åfjord har vært en gjenganger på TV-skjermene sia slutten av forrige århundre.

For han reiste ut i verden gikk han sjøl på Åset skole. Det har skjedd mye her sia han gikk ut herfra på åttitallet, men kjendisingeniøren har fremdeles kontakt med heimbygda.

Naturbegavelse      

Det mest iøynefallende trekket med åfjordingen er at han mangler fingre på begge hendene. Dette var noe som enkelte av ungene merket seg med.

– Det blir alltid snakk om det, forteller TV-kjendisen.

Som en innledning til foredraget sitt om den nye boka si, dro Sivertsen ei skrøne om fingrene og at det er noe som sjørøvere rammes av. De mister hender eller fingre og noen får en krok der handa satt.

– Kanskje er det derfor noen sjørøvere mangler et øye også. De har glemt at de har krok, og så har de prøvd å klø seg, spøker Sivertsen.

Øde øy

Stort sett har Sivertsen holdt på med formidling som har med naturfag å gjøre, men i det siste har han skeiet ut med rein underholdning for de minste.

Åfjordingen startet TV-karrieren i 1999 da han ramlet ut på en øde øy med TV3. Sia ledet han det populærvitenskapelige ungdomsprogrammet Newton på NRK. Sia har han jobbet i og med media – som vitenskapsformidler, forfatter og redaktør. I dag jobber Ole stort sett med konseptutvikling og innholdsproduksjon for TV, bok og scene.

Bokprosjektet om den redselsfulle, men ikke fullt så modige, Kaptein Skrekk startet med at Sivertsen skulle fortelle historier til de tre guttene sine.

– Noen ganger blir det nok naturvitenskap og alvor, sier Sivertsen.

Hvorfor røve

Sivertsen spør ungene i saken hva de tenker om for eksempel Kaptein Sabeltann. Er han en grei fyr?

– Nei, det er han ikke, han er ganske slem, sier Sivertsen til sine unge tilhørere i Kulturstua ved Åset skole.

– Så hva gjør egentlig en sjørøver, spør Sivertsen.

Etter noe om og men kommer svaret fra tilhørerne.

– Han røver, bryter ungeskokken ut i kor.

– Hva er det som røves?

Her kommer Sivertsen og ungene etter hvert fram til at det er gull, sølv og diamanter de er på jakt etter.

Blodskrekk

Historiene om Kaptein Skrekk skiller seg fra både historiene om Jack Sparrow i Pirates of the Caribbean og de om våre egen Kaptein Sabeltann. I de andre historiene er det folk som dør.

Kaptein Skrekk er egentlig ganske redd av seg. Ja, han er faktisk redd alt mulig mellom himmel og jord.

Historiene om Skrekk levde sitt eget liv heime hos familien til Sivertsen helt til kona hans spurte hva som ville skje om han skulle dø.

– Hva skjer med historiene dine da?

Sivertsen bestemte seg for at han ville sende dem til et forlag.

Nora kommer

Hovedpersonen Nora var til å begynne med verken gutt eller jente. Så begynte jakten på en tegner. De populære historiene om Morfar er sjørøver fra syttitallet har fine tegninger, synes Sivertsen. Han ville ha en som kunne tegne som det. Han fant tegneren Ketil Selnes.

Navnet på hovedpersonen var Krølle. Når historien ble prøvd ut på folk til å begynne med, trudde alle at det var en gutt fordi Krølle var så tøff. Derfor bestemte Sivertsen seg for at barnet som skulle opptre i bøkene om Kaptein Skrekk skulle være ei jente og at hun skulle hete Nora.

Rådsnar jentunge     

 Kaptein Skrekk er som sagt ikke spesielt modig. Faktisk heter han Skrekk fordi er så plaget av det. Blant annet blir han slått av redsel hvis han ser blod. En av grunnene til at han fortsetter jakten på all verdens skatter, er at han har blitt spådd at redselen forsvinner om han finner verdens største skatt.

Sånn ble boka om sjørøveren Kaptein Skrekk og hans modige hjelper Nora til, og nå er altså bok nummer to ute på markedet.

Sivertsen leste en liten smakebit for elevene, og så dro han til sitt.

– Resten kan dere få lov til å lese sjøl, sier forfatteren.