Slik prøver Norges nest minste by å lokke til seg unge voksne

Er kystbyen Brekstad i Ørland kommune attraktiv nok til å lokke forsvarsansatte og utflyttede fosninger til å bosette seg ytterst på Fosenhalvøya?

Oppfattes Norges nest minste tettsted med bystatus som en by? Sebastian Kvernland (23) fra Frøya tror kanskje Brekstad ikke er attraktivt nok for å få unge trondhjemmere til å flytte til Fosen med mindre jobb trekker dem hit.  Foto: Jakob Ellingsen

Trøndelag stemmer
  • I samarbeid med trønderske lokalaviser og Adresseavisen reiser NRK Trøndelag rundt i valgkampen.
  • Onsdag 28. august er turen kommet til Fosen. Gjennom dagen vil NRK og Fosna-Folket publisere innhold på nettavisen, radio, sosiale medier og tv.
  • Klokken 16.15 blir det direktesendt politikerdebatt fra strandbaren på Stokkøya. Den kan du se både på Fosna-Folket.no og på NRK Trøndelag sin nettside.
Nyheter

Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) sier at Brekstads bystatus startet mest som en gimmick og en ambisjon.

- Vi er Norges nest minste by. Etter Trondheim, var vi nummer to til å få bystatus i Sør-Trøndelag. Nå er ikke bypreg lenger en drøm, det er en realitet. Handelssenter, transportknutepunkt, behov for fortetting og bygg i høyden. Vi har en grønn strek slik at vi ikke bygger en landsby som sprer seg utover, sier han til Fosna-Folket.

Vekstmotoren

Ørland, Bjugn og Åfjord er Fosen-kommunene som har hatt folkevekst de siste årene.

Ørland og Bjugn har kampflybasen som en kraftig vekstimpuls. Etter at Stortinget i 2012 vedtok at så å si hele Norges luftforsvar skal samles på Ørlandet, har antall faste ansatte på Ørland flystasjon økt fra cirka 600 til 950. Det opplyste daværende Stabssjef og fungerende sjef for 132 Luftving, Eirik Guldvog til Fosna-Folket i mai i år. I tillegg er det mellom 450 og 500 vernepliktige soldater inne på det som er Fosens største arbeidsplass.

Bare i år er det forventet 50 nye årsverk på Ørland flystasjon. Økningen skjer i takt med at Norge mottar seks nye jagerfly hvert år frem til det siste lander på rullebanen på Ørlandet i 2025. Denne veksten med 50-70 nye arbeidsplasser på kampflybasen hvert år er ventet å fortsette i flere år fremover.

Vil de nyansatte bosette seg på Fosen? Er kystbyen Brekstad et trekkplaster?

Luftforsvaret opplyser at det er i overkant av hundre faste ansatte på Ørland flystasjon som pendler til Fosen. Samtidig påpeker de at antall ansatte og pendlerandelen er i stadig endring. Fosna-Folket har ikke fått svar på hvor stor andel av de nyansatte som pendler.

Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) speider utover Brekstad fra en kran 30 meter over bakken.   Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

 

Byen vokser

Forventningene ble skrudd i været da Ørland fikk kampflybasen i 2012. Ørland kommune satte seg også en spenstig ambisjon om 35 prosent befolkningsvekst fra 2014 til 2026. Selv om Ørland er blant Fosen-kommunene med mest gunstig befolkningsutvikling, har veksten så langt vært på kun 4 prosent siden 2014. Ørland kommune har nå 5351 innbyggere.

Kystbyen Brekstad ser ut til å være motoren i folkeveksten. Befolkningen på Brekstad har økt med over 13 prosent siden kampflybasevedtaket i 2012. Byen teller nå 2184 innbyggere.


Yngst befolkning

Ørland-ordfører Myrvold sier han tror arbeidsplasser er det aller viktigste for folk når de beslutter hvor de vil bosette seg.

- Brekstad har lavere snittalder og høyere gjennomsnittlig utdanningsnivå enn resten av Fosen. Dagens ungdom har høyt utdanningsnivå og kompetansearbeidsplasser er prioritet nummer én for kommunen for å få tilflytting, sier ordføreren.

For Ørland er kommunen med yngst befolkning på Fosen. 30 prosent av befolkningen er under 25 år gammel. Kommunen var også den eneste på Fosen der det ble født flere personer enn det døde mellom 2008 og 2018.

Hvordan skal Ørland holde på de unge voksne med høy utdanning? Og hvordan skal politikerne få dem til å velge Ørland foran Trondheim?

- Det er ofte konkurranse om kompetansen. Også andre steder kan tilby jobb. Derfor er tilbudene for rekreasjon, kommunale tjenester som skole og barnehage og fritidstilbud viktig for at folk skal velge Ørland, sier Myrvold.

Ørland kommune har bygget nye barnehager, ny barneskole og en ny idrettshall de siste årene.

Politikernes mål med byggene er bo- og bli-lyst, at folk skal ønske å flytte til Brekstad og Ørlandet fordi man har et variert aktivitetstilbud.

Sebastian Kvernland (23) fra Frøya oppfatter ikke Brekstad som en by der han står i hovedgata i Brekstad.   Foto: Jakob Ellingsen

- Ærlig mening

Sebastian Kvernland (23) går nedover hovedgata i Brekstad tidlig på ettermiddagen. Det er han alene om.

- Oppfatter du Brekstad som en by?

- Det er et godt spørsmål. Jeg bor ikke her, så nå får du et ærlig svar i alle fall, svarer vedlikeholdssjefen på Salmars lakseslakteri på Frøya.

Han ser seg rundt i hovedgata.

- Nei jeg oppfatter vel ikke Brekstad som en by akkurat. Så har vel også Orkanger bystatus, har den ikke det? Byfølelse handler om størrelsen på folketallet og på fasilitetene som er her, sier Kvernland.

- Tror du Brekstad tiltrekker seg ungdom?

- Det må være jobb som trekker dem hit tror jeg. Jeg hadde overlevd her. Jeg trives godt på Frøya selv og det er et mindre sted. Jeg vet ikke om Brekstad er attraktivt nok for å få en ung trondhjemmer til å flytte hit for eksempel, sier Kvernland.

Slik kan Brekstad Metro-bygget på åtte etasjer se ut fra fergekaia på Brekstad.  Foto: Asas arkitektur

Høyhus?

Er det å bygge i høyden med på å lokke unge voksne til kystbyen Brekstad?

Nå planlegges det to nye høyhus rett ved hurtigbåtkaia der pendlerne ankommer Brekstad. Det lokale hotellet har fått kjøpe deler av rådhusplassen og regulert inn et nytt hotellbygg på åtte etasjer. Kommunen satte som betingelse for tomtesalget at byggestarten må skje innen to år.

Men også kommunen selv har planer om høyhus slik at det nye hotellet ikke står som et tårn i bysilhuetten.

- Kommunen eier en tredjedel av Brekstad Metro. Et signalbygg på 5000 kvadratmeter over åtte etasjer. Vi har behov for attraktive kontorlokaler på Fosen som gjør at næringslivet heller kan sitte her enn å pendle daglig til Brattørkaia i Trondheim, sier ordfører Myrvold.

I forbindelse med kommunesammenslåingen med Bjugn, skal de kommunale oppgavene rettet mot næringslivet samles på ett sted, i rådhuset like ved.

- Kommunens andel av Metro-prosjektet blir på rundt 25 millioner kroner. Rundt halvparten av det går til tomta. Vi har ingen ambisjon om å være en langsiktig eier, men bruker kommunens kapital som såkorn, før vi trekker oss ut av prosjektet når det er realisert, sier Myrvold.

- Så kan vi skyte pengene inn på nytt i andre prosjekt der vårt idérike lokale og regionale næringsliv har planer, men trenger litt ekstra løftekraft, sier han.

- Det er viktig for hele Fosen som region at vi har et felles punkt vi trekkes mot og som har mer enn de lokale tjenestene. På Brekstad har vi samlet tingrett, lensmannskontor, distriktsmedisinsk senter, handelssentrum og tilbud med litt kaffelatte-faktor. Jeg tror det må til for at unge skal velge å bosette seg her. Vi må ha variasjon i tilbudet slik at det er noe for alle, sier Myrvold.

Slik er Yrjars gate, hovedpulsåren i Norges nest minste by, Brekstad tidlig på ettermiddagen.   Foto: Jakob Ellingsen

Bolig og arbeid

Svein Frisvoll er seniorforsker og direktør ved Ruralis, institutt for rural- og regionalforskning.

Han forklarer at flyttemønstre er en kombinasjon av mange faktorer. Befolkningsvekst og befolkningsnedgang skyldes ikke bare individuelle valg, men også strukturelle faktorer.

Frisvoll sier at flytteforskernes funn er at jobb er en veldig viktig årsak til hvor folk velger å bosette seg i regioner der det er få arbeidsplasser innen pendleravstand.

Seniorforskeren mener også at man må ha et velfungerende boligmarked med riktige boligtyper i områder som ligger utenfor pressområdene i storbyene. Dette gjelder også om man skal bygge nytt, påpeker Frisvoll.

-  Den lave bruktprisverdien på boliger på bygda kan være en utfordring som gjør at det kan være vanskelig å bygge nok boliger og ha attraktive boliger til salgs til de som ønsker å bosette seg der, utdyper han.

Attraktivitet

Brekstad og Fosen møter en kamp om kompetansen. Frisvoll nevner den såkalte urbaniseringen der folk er vant til å stille økende krav til tilbudene rundt seg.

- Telemarksforskning er blant de som har sett på hva som gjør et sted attraktivt for bosetning. Man kan se trekk der fritids- og kulturtilbud, sammen med riktige boligmuligheter, øker attraktiviteten. Men fritids- og kulturtilbud er ikke nok til å snu en flyttestrøm alene, sier Frisvoll.

- Gode muligheter for arbeidsplasser for to og nok arbeidsgivere til at man kan bytte jobb, har mye å si for mange. Det har også naturen, i tillegg til gode tjenester som skole og barnehager uten kø for å få plass. Tiltak på de områdene kan være med på å stimulere til befolkningsvekst, sier forskeren.