Se video fra blålystur: - En av de største utfordringene vi møter er trafikanter som gjør helt andre ting samtidig som de kjører bil

På Fosen sliter brannvesenet med at folk ikke vet hvordan de skal reagere når de oppdager blålys i speilet. Det vil Fosen brann-og redningstjeneste gjøre noe med.

Blålystur FBRT

Nyheter

I år har det skjedd flere ulykker med utrykningskjøretøy i Norge, alvorlige hendelser der personbiler har krasjet med utrykningskjøretøy. Konsekvensene kan fort bli fatale.

Mange vet ikke hvordan de skal reagere når de plutselig ser blålys i sladrespeilet, og noen bruker også lang tid på å få med seg at et utrykningskjøretøy nærmer seg. Da Fosna-Folket blir med Fosen brann- og redningstjeneste på blålystur tur/retur Åfjord fra Brekstad, får vi også sett mange eksempler på nettopp dette.

Utfordring med mobilbruk i trafikken

- En av de største utfordringene vi møter er trafikanter som gjør helt andre ting samtidig som de kjører bil, som for eksempel det å bruke mobiltelefon, forteller instruktør i utrykningskjøretøy, Per Ove Johansen.

På tur fra Brekstad til Åfjord ser vi tydelig uoppmerksomme sjåfører som bruker mobiltelefonen. Noen har også blikket festet rett foran seg og registrerer ikke blålysene.

- Mange ser nesten ikke i speilene i det hele tatt, sier Johansen litt oppgitt.

Som instruktør har han en krevende jobb. Grunnopplæring for kompetansebevis for utrykningskjøring skal sette sjåførene i stand til å kjøre sikkert og trygt, med god samhandling og effektivitet for utrykningskjøretøyet. Det er mye ansvar.

Per Ove Johansen er instruktør i utrykningskjøretøy og skal sørge for at sjåførene er i stand til å kjøre sikkert og trygt ved utrykning.  Foto: Siri Wold

 

- I Fosen brann- og redningstjeneste har vi vedlikeholdskurs, der går jobben mer ut på å øve den enkelte sjåfør i å bli en bedre utrykningssjåfør, gjennom repetisjon og veiledning. Dette får vi gode tilbakemeldinger på, og mange sier at de har tilegnet seg noen uvaner som vi får ryddet opp i. De som her har gjennomført har vist gode holdninger for rollen som utrykningssjåfør og stor interesse for å være best mulig rustet til oppgaven, forteller Johansen.

Håper å få trent opp eget mannskap

Han etterlyser mer opplæring av egne folk i distriktet, og strengere vedlikehold for de som bestått oppkjøringen for utrykningssjåfører.

Det er alltid en risiko forbundet med utrykningskjøring, både på grunn av svært høye hastigheter og fordi man aldri vet hvordan de andre trafikantene reagerer. Det er strenge krav du må oppfylle for å få lov til å bli utrykningssjåfør, og det er ingen tvil om at det er farlig jobb.

- Får vi det som vi håper, så får vi trent opp vårt eget mannskap. Det er målet på sikt, men det koster mye penger og tid, forteller Johansen.

Han holder blikket festet langt foran på veien, og følger nøye med på trafikkbildet mens han kjører.

- Det har vært for mange ulykker med utrykningskjøretøy involvert. Det får store konsekvenser hvis det først går galt. Vi vet jo at det også kan være livsfarlig å gå inn som røykdykkere på en husbrann, men da styrer du i større grad risikoen selv. Som utrykningssjåfør styrer vi også risikoen selv, men det er alltid en risiko ved at det er andre trafikanter som kan reagere på forskjellige måter, sier Johansen.

Nødetatene ønsker at du bruker blinklys når du oppdager blålysene, for å signalisere at du har sett dem.  Foto: Siri Wold

 

Blir stressa når de ser blålys

Mange av sjåførene nødetatene møter på utrykningsturer stopper på bakketopper og i svinger når de ser at blålysene kommer, noe som hindrer utrykningen kraftig.

- Vi sliter med at folk stopper på bakketopper og svinger, da låser det seg helt for oss. I helgene ser vi ofte ungdom som ligger mens de kjører bil, med høy musikk på. De har ikke sjans til å høre sirenene når vi kommer. Da må vi bare vente med å kjøre forbi til det blir en mulighet til det sier beredskapsleder Bernt B. Lein.

I Årnes sentrum viser denne sjåføren tydelig at h*n har sett utrykningskjøretøyet og svinger inn til siden for å slippe oss forbi.  Foto: Siri Wold

 

Det å oppnå kontakt med andre trafikanter er alfa og omega under en utrykning, særlig fordi uforutsette situasjoner lett kan oppstå. Da gjelder det å planlegge og lese trafikkbildet. Fokus er alltid på veien og kjøretøyet, men det er også mye å tenke på hvis man for eksempel er på vei til et ulykkessted der personer sitter fastklemt i en bil, eller at noen er savnet inne i en bolig som står i full fyr.

- Mange blir stressa av at vi kommer, og det kan igjen føre til situasjoner som gjør at vi må ta enda flere forholdsregler. Det viktigste av alt er at vi kommer frem, like hele og klare i hodet for den oppgaven vi skal løse på et skadested. Samtidig skal vi ikke ha forstyrret andre trafikanter unødig, sier Johansen.

«Krever veien»

Det går fort unna på tur til Åfjord. Selv om vi møter mange sjåfører som bruker telefon og er uoppmerksomme, er det heldigvis også flere som reagerer nøyaktig slik nødetatene ønsker ved å gi tegn til at de har sett oss og stopper der det gir mening å kjøre forbi.

Ved Svalan i Åfjord møter vi en lastebil som kommer opp bakken i det vi er i ferd med å kjøre forbi en personbil som ligger litt lenger oppe i bakken. Johansen viser da tidlig og tydelig hva han ønsker å gjøre, og forklarer hvorfor:

- Vi ønsker å gjøre oss synlig og kommuniserer med utrykningskjøretøyet hva vi har til hensikt å gjøre. Slik som når vi nå møtte lastebilen. Der viser vi med å legge utrykningskjøretøyet helt over i venstre fil at vi har til hensikt å komme frem, med å kreve veien som vi kaller det. Samtidig som vi med å øke hastigheten korter ned tiden og avstanden til både den vi kjører forbi og slik at lastebilen må bruke mindre tid på å senke farten slik at han i størst mulig grad kan opprettholde eller starte sin hastighetsøkning før bakken igjen. Det som er viktig er at sjåføren i utrykningskjøretøyet er tydelig i sin kommunikasjon slik at det blir enklere for de andre å forstå hva intensjonen er, forteller Johansen.

Her legges utrykningskjøretøyet helt over i venstre fil for å vise at hensikten er å komme seg frem.  Foto: Siri Wold

 

- Ingen lekeplass

Det å ha muligheten til å trene i et ekte trafikkbilde gjør at sjåførene bedre kan øve på kommunikasjon, noe som er helt vesentlig under utrykningskjøring.

- I Sverige foregår utrykningstrening kun på bane, men det er det jo ingen trafikk. Vi er heldige i Norge som kan trene på denne måten. Samspillet i trafikken og evnen til å kommunisere er det som skiller en god utrykningssjåfør fra en dårlig en. Det er fullt alvor. Trafikken er ingen lekeplass, sier Johansen.

Slik ønsker nødetatene at du skal reagere når de kommer:

Behold roen.

Bruk blinklys for å vise at du har sett utrykningskjøretøyet.

Se etter en mulighet for å slippe forbi utrykningskjøretøyet.

Ikke bråbrems, men senk farten og trekk ut til høyre.

Ikke stopp i sving eller før bakketopp, men kjør heller igjennom svingen eller over bakketoppen.

Prøv å se i speilet hvor utrykningskjøretøyet ligger i veien.

Per Ove Johansen og Bernt Lein i Fosen brann-og redningstjeneste håper at folk blir flinkere til å reagere korrekt når de ser blålys i speilet.  Foto: Siri Wold