Kan oppbevare utarmet uran på Fosen

Fosen naturvernforening har spurt Forsvarsdepartementet om det oppbevares utarmet uran i forhåndslagrene på Fosen. Detpartementet svarer at det kan være tilfellet.

Det er utarmet uran i panseret på de amerikanske M1 Abrams-stridsvognene som oppbevares i fjellhallene i Trøndelag. Her en av stridsvognene i aksjon under Trident Juncture-øvelsen i fjor høst.  Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Nyheter

- Det er forhåndslagret stridsvogner av typen M1A1 Abrams i Midt-Norge. For beskyttelse av personell i strid, er panserplatene i disse stridsvognene forsterket med utarmet uran. Det er imidlertid Forsvarets vurdering at panserplater med utarmet uran ikke gir noen helseskade på miljø eller personell og anses derfor som ufarlig, skriver generalmajor Yngve Odlo, som er sjef for operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.

USA lagrer forsvarsmateriell på åtte forhåndslagre i Trøndelag.

Det amerikanske forsvaret kan oppbevare utarmet uran i de tre lagrene på Fosen.

Lagrene

I Bjugn er det et forhåndslager på cirka 11 000 kvadratmeter stort. På Kalvå i Ørland kommune er lageret på cirka 2500 kvadratmeter. I tillegg forhåndslagrer amerikanerne også materiell til luftstøtte i et ytterligere lager på Ørlandet.

Fosen naturvernforening spurte i november Forsvarsdepartementet om det ble oppbevart uran eller utarmet uran i noen av disse lagrene eller i de andre fem lagrene i Trøndelag.

Generalmajor Odlo svarer ikke på hvor de amerikanske M1-stridsvognene er plassert og dermed ikke på om noen av disse befinner seg på Fosen i dag.

Viktig avtale

Norge har oppbevart amerikansk forsvarsmateriell i fjellhaller i Midt-Norge i flere tiår. Dagens gjeldende avtale for lagringen er fra 2005.

«Eksisterende rammeavtale mellom Norge og Amerikas Forente Stater omhandler både forhåndslagring av materiell, våpen og ammunisjon i Midt-Norge, og forsterking av Norge i en krisesituasjon. Avtalen er således av stor sikkerhets- og forsvarspolitisk betydning for Norge.» skriver Odlo i sitt svar til naturvernforeningen.

Generalmajoren skriver at bruk av utarmet uran i ammunisjon har imidlertid vært omstridt, men ikke folkerettsstridig.

«Derfor benytter ikke det norske forsvaret slik ammunisjon, og norske myndigheter har etter en beslutning fra 2001heller ikke åpnet for lagring av denne typen ammunisjon i Norge.» heter det i svaret.

«Det understrekes spesifikt i rammeavtalen at våpen, inkludert ammunisjon, som lagres i Norge må være i overensstemmelse med norske folkerettslige forpliktelser. Derfor har norske myndigheter innflytelse på hvilket materiell, våpen og ammunisjon som lagres i Norge samt at lagrene er bemannet med norsk personell som utøver daglig norsk kontroll og ettersyn.»

Egenskapene

Uran kan forekomme i ulike former eller isotoper. Disse har svært ulike egenskaper. Utarmet uran er et reststoff fra anrikningen av uran til kjernefysisk brensel som kan brukes i for eksempel atomkraftverk eller atomvåpen.

Utarmet uran er til sammenlikning med andre typer uran svært mye mindre radioaktivt, selv om det avgir radioaktiv stråling med svært liten gjennomtrengingskraft.

Materialet benyttes både i prosjektiler og beskyttelse mot prosjektiler fordi det er veldig hardt og har stor egenvekt. Dermed får ammunisjon av utarmet uran stor evne til å bryte gjennom panser og annen rustning mot skudd.

I M1 Abrams-stridsvognene benyttes materialets hardhet til å gi større beskyttelse mot panserbrytende prosjektil enn andre materialer ville gitt.

Utarmet uran kan anrikes i en atomreaktor til å bli en isotop av plutonium som kan brukes i atomvåpen.