Disse Fosen-kommunene bygger ned mest landbruksjord

Mens Osen kun har omdisponert 2,3 dekar dyrka mark årlig siden 2010, har Ørland omdisponert 127,9 dekar i samme periode.

Ørland sett fra Lerberen. Illustrasjonsfoto.  Foto: Snorre Berg

Nyheter

Det viser tall fra Trøndelag fylkeskommune.

Med 127,9 dekar mindre dyrkamark årlig i snitt de siste syv årene plasserer Ørland kommune seg i fylkestoppen i omdisponering av dyrka mark.

Logisk forklaring

Omdisponering av dyrka mark betyr at kommunen vedtar en reguleringsplan for et område til annet formål enn landbruk.

Tallene har imidlertid en logisk forklaring: Utbyggingen av kampflybasen i Ørland har ført med seg betydelig omdisponering av dyrka jord. Faktisk står Forsvaret for 84 prosent av all omdisponering i kommunen fra 2015 til 2017.

Osen er Fosen-kommunen som har bygget ned minst landbruksjord i den aktuelle perioden, med 2,3 dekar i snitt hvert år.

I landstoppen

Dernest følger Roan med 5,5 dekar omdisponert dyrkamark årlig siden 2010. 

Åfjord kommune har ifølge tallene omdisponert 14,9 dekar dyrka mark årlig i perioden, mens Indre Fosen har omdisponert 18,1 dekar årlig. Bjugn kommune har omdisponert 19,5 dekar dyrka mark årlig siden 2010.

Trøndelag er fylket i Norge som omdisponerer mest dyrka jord, med i snitt 1245 dekar hvert år.

Boliger og samferdsel

Bakgrunnen for dette er delvis at Trøndelag er fylket i Norge med mest dyrka mark, og delvis at en stor andel av denne jorda ligger i områder med stort utbyggingspress, skriver Trøndelag fylkeskommune.

I perioden 2015 til 2017 viser statistikken at halvparten av den omdisponerte dyrkamarka gikk til samferdselsanlegg og boliger.