Det viser tall fra Ungdata-undersøkelsen, som ble offentliggjort denne uka.

- Jeg tror mange unge sliter med psykiske helseplager. Man tror gjerne at man er nødt til å leve opp til alles forventninger, sier Amalie Kolberg (18).

- Hvor kommer disse forventingene fra?

- Fra foreldre, venner, og ikke minst fra gutter. Jentene er redde for å ikke leve opp til forventingene fra guttene, sier Kolberg.

Amalie Kolberg tror mange jenter er redde for å ikke leve opp til guttenes forventinger om at de skal se bra ut. Foto: Siri Wold

Depressive tanker

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at på ungdomstrinnet så svarer 34 prosent av niendeklassingene i Bjugn og 16 prosent av niendeklassingene i Ørland at de er mye plaget av depressive symptomer. 39 prosent av tiendeklassingene i Ørland og 23 prosent av tiendeklassingene i Bjugn sier at også de sliter med depressive tanker.

Amalie går på idrettsfaglinja ved Fosen videregående skole, og skal i høst begynne på VG3. Hun er ikke overrasket over svarene fra undersøkelsen, og tror mange kan ha godt av å bli påmint at livet dreier seg om mye mer enn å tilfredsstille de kravene man møter i den videregående skolen.

- Mange har en forventing om at dersom du går på idrettsfag skal du være superfit og klare deg godt på skolen og alt det, men vi er jo bare mennesker. Vi velger idrett fordi vi synes det er gøy. Vi må ikke nødvendigvis være de som trener hardest av den grunn. Jeg trener mye og jeg spiser sunt, men jeg ser ikke ut som en supermodell, sier Kolberg.

Hun tror mange skylder på sosiale medier for mye av det presset unge utsettes for i dag, særlig når det gjelder kropp.

- Jeg er ikke syltynn, men når Kristine Ullebø (kjent blogger, journ.anm) legger ut et bilde av seg selv så tenker jeg: Gud, for ei flott dame, og ikke at jeg er nødt til å se ut som henne, forteller Kolberg.

- For lett å skylde på sosiale medier

- Hvis en fin jente legger ut et bilde av kroppen sin, så må det være greit at hun er fornøyd med det. Hvis du har et problem med det, så må du jobbe litt med deg selv. Det er litt for lett å skylde på sosiale medier, når det er så mange andre faktorer som lager problemer, sier Kolberg.

På landsbasis svarer 29 prosent av elevene ved videregående skole at de har vært veldig mye eller ganske mye plaget av ulike psykiske plager den siste uka. 23 prosent av elevene på ungdomstrinnet svarer at de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert i løpet av den siste uke.

Ungdata er en spørreundersøkelse som gis til elever på ungdomsskoler og videregående skoler i hele landet. Ikke alle elevene blir spurt hvert år, men de fleste kommunene deltar med jevne mellomrom. Ungdom fra Bjugn, Ørland og Osen har i vår svart på undersøkelsen.

Press fra ulike hold

I tråd med det som synes å være en tendens blant ungdommer i landet generelt, oppleves det også ved Fosen videregående skole at flere elever enn tidligere sier at de føler press fra ulike hold med henhold til å skulle prestere og være vellykket, forteller rektor Maia Revdal.

- Vi ser at det spesielt er jenter som melder fra om dette, både i undersøkelser og også i samtaler med lærer, rådgiver og skolehelsetjenesten.  Vi har merket oss at svarprosenten det refereres til fra Ungdata-undersøkelsen er høy, og vi er opptatt av hvordan vi som skole kan bidra til å lette arbeidspresset for elevene våre og trygge en god psykisk helse, sier Revdal.

Skolen er veldig godt fornøyd med samarbeidet med skolehelsetjenesten.

- Vi mener vi har et godt tilbud til elevene med skolehelsetjeneste til stede hver dag, og der psykiatrisk sykepleier har kontordag her på skolen annen hver dag.  Gjennom denne tjenesten kan elever som ønsker det få råd og veiledning når de opplever tøffe dager.  I tillegg samarbeider vi om tiltak og opplysning for skolens ansatte og elever, forteller rektoren.

Fosen VGS gjennomfører også årlig skoleprogrammet VIP (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen) i alle førsteklassene hver høst.  Dette er et program utviklet av Lærings- og mestringssenteret Vestre Viken, og programmet har som hovedmål å gjøre elevene bedre rustet til å ta vare på egen psykiske​ helse og bli oppmerksomme på hvor man kan søke hjelp.

- Verden har blitt mer komplisert

Psykiatrisk sykepleier ved Fosen videregående skole, Janne Stallvik tror mye av årsaken til at stadig flere av dagens unge sliter psykisk, ligger i at det stilles mye krav på alle fronter. Antall psykiske henvendelser øker jevnt, og nå er det også flere gutter som tar kontakt, opplyser hun.

- Jeg har ikke inntrykk av at den psykiske helsen hos ungdommene er verken verre eller dårligere jamfør tidligere år. Det virker stabilt. Men verden har blitt mer komplisert, sier Stallvik.

Det stilles så mange krav til ungdommen, forklarer hun.

- Man skal være veltilpasset, slank, skoleflink, og ha nok penger. Det er mye krav. Av det kommer det depressive tanker, hvis man ikke er" flink nok" eller "fin nok".

Stallvik er tydelig på at det stadig blir vanskeligere for ungdom å kjenne at de har det bra med seg selv.

- Ting man ikke nødvendigvis tenkte mye på da jeg gikk på videregående, er det mer av nå. Det skal mer til for at du føler deg lykkelig, sier Stallvik.

På skolen er det lav terskel for å ta kontakt dersom man ønsker å prate om noe. Mange kan ha en dårlig dag, og har behov for å prate om akkurat det, mens andre har behov for faste samtaler gjennom hele året.

- Vi har ungdom med angst og depressive tanker, på et visst nivå. Blir problemene for store, så kommer elevene ikke engang på skolen, sier Stallvik.

Familieproblemer og akutte behov

Noen av elevene sliter med familieproblemer, mens andre kan ha akutt behov for å snakke med noen.

- Da rydder vi litt plass for det. Det kan være alt fra å ta en liten prat, til å jobbe med endring av negativt tankemønster, kognitiv terapi.

Stallvik har lang fartstid, og selv om hun kanskje utad ikke virker å være like aktiv som skolens helsesøster, så er det en like viktig jobb å sørge for at det finnes et rom der elevene kan ha muligheten for å snakke med en følelsesnøytral person. Et sted der de unge kan få sette ord på sine egne følelser.

Elevene kan selv ta kontakt, eller det kan være en lærer som ordner med time på vegne av den enkelte elev, forklarer Stallvik. Det er mange som nyttiggjør seg av samtalene både med helsesøster og psykiatrisk sykepleier.

-  Av alle disse så er det jo noen som har større utfordringer enn andre. Selvskadere, ungdom med et ønske om å dø, uten at det er en selvmordsfare. Det å ikke være flink nok, og å ha store ambisjoner og så ikke klare disse, det er tungt, sier hun.

Verden blir mer kravstor, og du skal vite hva du skal bli i ung alder. Det er ikke lett, forklarer Stallvik.

- Elevene vil veldig gjerne komme inn på primæropptak. Jeg synes det blir for mye fokus på akkurat det. Der kan vi være uenige, rådgiverne og jeg, sier hun.

"Generasjon prestasjon"

Marit Alvilde Antonsen (16) er enig i at det generelt er et stort press som ligger på dagens ungdom.

- Det kan være mye press. Vi er «generasjon prestasjon», og skal se bra ut, være flinke på skolen, og ha tid til et sosialt liv utenom. Baserer man seg på det, så blir man utslitt. Og da begynner man å tenke negativt, sier Antonsen, som er leder i skolemiljøutvalget ved Fosen VGS.

Hun tror det er vanskelig å gjøre noe med det, og selv om presset kommer utenfra så er det også mange som selv legger press på seg selv fordi de ønsker å leve opp til idealet, være som sine forbilder.

- Tror du dette presset har blitt verre med årene?

- Jeg tror kanskje det, det blir jo stadig vanskeligere å ta en utdanning. Og så skal man ha tid til å trene, være med venner.

Marit Alvilde Antonsen tror ikke det er bare jentene som sliter med psykiske plager. Foto: Siri Wold

- Har du inntrykk av at jentene sliter mer enn guttene?

- Det er ikke bare jentene som sliter, det er også vanskelig for guttene. De skal ha muskler og være macho, og de skal ikke vise følelser eller gråte. Særlig på små steder så tror jeg dette er vanskeligere enn i en større by.

- Må være lov å vise følelser

- Hva kan man gjøre for å endre på dette negative mønsteret?

- Det må være lov å snakke om at man har det vondt, lov å vise følelser. Press kommer fra mange sider. Jeg var på Utøya nylig, og der hadde vi noe som het «Sosialkontoret», forteller Antonsen.

Hun fortsetter:

- Det gikk ut på at vi satt oss ned i gruppe sammen for å prate om ulike ting. Kanskje det hadde vært en idé å få til noe sånt, det kan for mange unge være lettere å prate med jevnaldrende enn for eksempel å gå til helsesøster eller foreldre.