Mange kjenner ham kanskje også igjen fra tv-skjermen og programmet «Jakten på kjærligheten». Fosen-bonden var med i programmet i 2015, da han var en av seks bønder som ble plukket ut av TV2.
- Har fått mange SMS fra håpefulle kvinnfolk
Engasjert i det meste
Hans Petter er engasjert i så mangt, og har en finger med i spillet i veldig mye av det som foregår rundt omkring i bygda. Som begravelsesagent kommer Hestmo tett på mennesker i sorg, og blir kjent med folk i lokalsamfunnet. Siden han var fjorten år gammel har Hans Petter arbeidet med begravelser, og han har fått en uanstrengt forhold til døden.
- Foreldrene mine startet Bjørnør begravelsesbyrå, som jeg tok over i 1999. Jeg er snart på mitt tyvende år som begravelsesagent nå, forteller han.
- Hvordan er det å jobbe så tett på mennesker i en tung tid, og forholde seg til døden på den måten som du gjør som begravelsesagent?
- Det er litt spesielt, men det er stort sett en veldig takknemlig jobb. Jeg får hjelpe folk som er i en vanskelig situasjon. En begravelse er jo det siste man kan gjøre for den som er død, svarer Hestmo.
Båretransport i 200 mil
Han har hatt begravelser i Namsos, Flatanger, Osen, Roan, Trondheim, Steinkjer, Namdalseid og Åfjord.
- Den lengste båretransporten jeg har hatt var på 200 mil, forteller Hans Petter.
- 200 mil?
- Ja, det var i Sverige.
Han anslår at han har om lag femti, seksti begravelser i året. Et antall som er såpass lavt at det fint går an å kombinere jobben som begravelsesagent med det å være bonde.
- Hvis jeg hadde drevet litt større, så hadde jeg selvsagt prioritert jobben som begravelsesagent, forteller han.
120 lam
Da lokalavisa er på besøk for portrettavtale, er bonden Hans Petter midt i den hektiske lamminga (Intervjuet er gjort i mai, journ.anm.)
Hans Petter serverer kaffe og suksessterte ved kjøkkenbordet hjemme på gården. De fire hundene er ivrige på å hilse når det kommer fremmede til gårds, men roer seg fort ned år de har fått gjort det.
- Det er nå 175 sauer som skal lamme, det har så langt kommet 120 lam fra 16.april til 24. april, forteller Hestmo.
Hans Petter eier tre gårder. I sin sauebesetning har han flere raser, gammelnorsk spælsau, norsk hvit, spælsau, texel og suffolk. De to sistnevnte er crossbreedtyper fra henholdsvis Nederland og England.
- Hvordan får du tid til alt dette?
- Nå i lamminga har jeg én som forer og passer på sauene på dagtid, så tar jeg selv kveld-s og nattskiftet. Det blir litt lite søvn i perioder, innrømmer Hans Petter.
- Eksklusiv ullgris
På den ene gården finnes det også ammekyr, mens det på den tredje gården er okser og Mangalitsasvin, eller ullgris som den også kalles.
- Den er litt spesiell å se til. Selve kjøttet er mørkere og marmorert på grunn av høyt fettinnhold, og litt mer «eksklusivt» enn vanlig svinekjøtt, sier Hestmo.
Han har akkurat skaffet ullgris på gården, så tiden vil vise om dette er noe han kommer til å satse videre på.
Hans Petter sier selv at han har «vokst opp i fjøset», og har alltid vært vant med å ha dyr rundt seg.
- Dette huset ble satt opp i 1936, av mine besteforeldre som flyttet hit i 1937. Jeg var mye hos besteforeldrene mine her i oppveksten, og vokste opp med gårdsdrift og dyr. På gården har det vært forskjellig produksjon gjennom tidene, og som odelsgut etter min far så var det aldri noen som helst tvil om at jeg en en dag skulle ta over gården. Sånn var det bare, forteller Hestmo.
- Du har tatt med deg mye fra besteforeldrene dine?
- Ja, jeg har tatt med meg mye fra dem, også det med å gå på jakt har jeg fått fra min bestefar. Jeg var med ham, pappa og min gammel-onkel på jakt fra jeg var liten.
Vidt arbeidsområde
- Jeg vokste opp i den røde stua over veien her, og har bodd her i store deler av livet. Tre år i Namsos på gymnaset, og ett år i militæret med befalsutdanning etterpå, forteller Hans Petter.
Ellers har han jobbet med hallmontering, i et vidt arbeidsområde som strakk seg fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
- Jeg har fått se litt av landet vårt, sier han.
Hans Petter forteller at han etter hvert som årene har gått har blitt flinkere til å se hva som er viktig i livet. Han tar seg i større grad tid til å nyte livet, og har blant annet vært på flere fotballturer til Liverpool for å se favorittlaget spille på Anfield Road.
At han er lidenskapelig opptatt av Liverpool, vises også godt. Bilen hans er prydet med logoen, og samme logo er også å finne i smijern ved inngangsdøra.
Prioriterer litt annerledes
- Fra jeg var guttunge har livet stort sett vært bare arbeid, men de siste fem-seks årene har jeg prioritert litt annerledes. Det har blant annet blitt en del jaktturer til Canada og Polen, forteller han.
Hjemme i stua vises det også godt at Hans Petter bruker mye tid ute i naturen og på jakt. Jaktbilder og gevir fra dyr han har skutt pryder stua i stor grad, men Hans Petter vil gjerne få frem at jaktinteressen ikke handler om å skyte bare for å skyte.
- Det er mange som ikke synes noe om jaktinteressen min. Mange tror at det å jakte bare handler om skuddet, og det å ta et liv. Det er også mye med det sosiale rundt selve jakta, og ikke minst forvaltning. Man må ha en balanse i naturen for å unngå unødig lidelse.
Han jobber også med å formidle jaktturer og naturopplevelser til andre interesserte, det å gjøre hobby til arbeid er et av hans mange jern i ilden.
- Buksen bråkte for mye
Jaktinteressen har også nevø Ove Leander på ni år arvet, noe onkel synes er stas.
- Han var fem år første gang han var med å snike seg innpå en elg. Han konkluderte da med at den vannavstøtende jaktbuksa bråkte for mye, så han måtte ha ei annen bukse, sier Hans Petter og smiler.
- At han som femåring trakk den konklusjonen er ganske spesielt å tenke på, sier han.
Han har ikke egne barn, men er glad i barn og tar ofte i mot besøk av skoleklasser på gården.
Hans Petter har i dag fire og et halvt aksjeselskap, og et enkeltmannsforetak registrert i sitt navn. Skapertrangen, ønsket om å få til noe er ifølge ham selv svært sterk. Han har kjøpt en innholdsrik eiendom på Sandviksberget, der han har en drøm om å få til noe som skal trekke turister til Osen.
- Ikke lett med noe nytt
Nå jobber han også med å få til et landbruksverksted i Osen. Kanskje kan det også gi noen arbeidsplasser etter hvert?
- Jeg har et industribygg som er kjøpt for noen år siden, og håpet er å få til noe her. Ved å ta vintervedlikehold og reparasjoner av landbruksutstyr lokalt, så kan man spare store transportkostnader. Men man er avhengig av å ha folk til å arbeide, sier Hans Petter.
Han forteller at han dessverre har inntrykk av at det ikke nødvendigvis er lett å starte med noe nytt på et lite sted som Osen.
- Det er veldig vanskelig i Osen. Jeg føler at det er for lite til at man kan få aksept for noe. Jeg tror Osen er ekstrem i den sammenheng, sier han.
Selv om han tror det er litt ekstra tungt å starte med noe nytt, har likevel har Hans Petter et håp om at hans planer om både turisme og landbruksverksted skal bli noe av med tida.
- Lysten til å få til noe er der hele tiden. På godt og vondt. Jeg har en skapelig trang. Jeg er ikke fornøyd med å gå i fjøset hver dag, sier han.
Solgte øl til inntekt for kirkeorgel
Men at det også på små plasser går an å tenke litt utenom det vanlige, har Hans Petter et godt eksempel på. Under «Osenhælja» i 2011 var han en av de som lanserte ideen om et noe uvanlig markedsføringsstunt:
- Jeg kastet ut en liten snøball om å la media få nyss i at vi skulle ha DDE til å spille, og selge øl til inntekt for nytt kirkeorgel. Det falt ikke i god jord hos alle, men det ga oss stor interesse og oppmerksomhet fra landsdekkende medier og TV. Jeg tror det var seks landsdekkende medie-og tv-inslag om det på to døgn, vi fikk effektiv markedsføring for «Osenhælja», forteller Hans Petter.
Ideen falt ikke i like god jord hos alle, men Hans Petter har aldri vært redd for å tenke litt annerledes.
- Jeg har alltid gått mine egne veier, og har fått noen spark for å ha valgt å gjøre det. Men har man gjort det så må man ha ryggrad til å stå for det også, sier Hans Petter.