Deltagerne fikk selv prøve seg med brannslukkingsapparatet, etter en runde med teori og brannvern på seks språk.
Røykvarslere
Bjørn Vik og Bernt B. Lein fra Fosen brann- og redningstjeneste gikk gjennom brannvernforeningens digitale brosjyre, og viste deltagerne en informasjonsfilm på ulike språk. Røykvarslere var et av temaene.
- Har dere en sånn i hus, spør Lein, og holder opp en røykvarsler.
- Ja, lyder svaret fra klasserommet.
- Har dere en på soverommet?
- Nei, medgir de fleste.
- Vi som er brannmenn har en i hvert rom, vi vet hvor fort det går når en brann oppstår, sier Lein, og informerer om at kravet er én røykvarsler i hver etasje.
Komfyren er en «versting»
Deltagerne lærer også at en av de største årsakene til brann i Norge, er komfyren. Norge er også et land der det meste er elektrisk, og brannmennene minner om at man ikke skal lade mobiltelefoner på natta, eller sette på vaskemaskin og tørketrommel når man ikke skal være hjemme.
- Et annet problem vi som brannmenn møter, er at det lagres pappesker og annet foran nødutganger. Når det er mørkt eller mye røyk i huset, er det vanskelig å se. Det er derfor viktig at man holder det fritt for rot, sier Vik.
- En nødutgang er vår inngang, skyter kollega Lein inn.
- Risikoutsatt gruppe
Krav om slukkeutstyr, hvordan unngå brann og opptreden ved brann blir også tatt opp, og etter øvelsen er de to brannmennene godt fornøyde med innsatsen.
- Teorien gikk veldig bra, de har satt seg inn i det og gjort godt forarbeid. Bakgrunnen for dette er at flyktningene er en risikoutsatt gruppe fordi de har et annet forhold til brannsikkerhet. Vi har opplevd at noen har brent bål i stua, de lager kaffe på sin egen måte, og da plukker de gjerne ned røykvarsleren, forteller Vik.
For noen er også komfyren uvant inventar i en bolig, og det er derfor ekstra viktig at alle gjør seg kjent med grunnleggende regler for brannsikkerhet i hjemmet, forklarer han.
- Noen kan også tro at vi er skumle, de har et annet forhold til uniformerte menn. Det er et pluss at vi normaliseres, så øvelsen i dag har gitt gode resultater. Det at de praktisk kan håndtere apparatet, ser at det virker og kjenner at det går an å nærme seg en brann er viktig, sier Vik.
- Forebygging virker
- Har dere måttet rykke ut på mange branner på grunn av manglende kunnskaper om brannsikkerhet hos flyktninger på Fosen?
- Det var flere før. Vi har vært ganske skåna. Vi har holdt på i noen år nå, og hatt teori og øvelser med flyktningene i Ørland, Bjugn, Roan og Åfjord. Kanskje det har en effekt, sier Lein.
- Vi vet jo at forebygging virker. Vi har nasjonale kampanjer som går på brannsikkerhet, og ser at antall branntilløp går ned jevnt og trutt, legger han til.