Ifølge Jakob Foss, som bor langs vegen, er den bygd i 1897. Oppsitterne mener at det nå er på tide at noe blir gjort for å ruste opp vegen.

Vil legge press på kommunen

- Vedlikeholdet består av litt grus, og så blir den skrapet noen ganger. Nå ser den ikke så aller verst ut, for det er bare et par dager siden den ble skrapet. Men etter et par dager med regn nå, så er hullene tilbake, sier Per Braa.

Sammen med initiativtaker Jakob Foss har Braa, Karl Johan Haugerø, Gry Ellevseth og Kolbjørn Askjem dannet en komite som vil arbeide for å få rustet opp den knapt to kilometer lange Nyveien. De ønsker å legge press på kommunen slik at noe kan bli gjort.

Nyveien er en fylkesveg med vegnummer 6392 (tidligere fv 191).

Stor trafikk

Ifølge Braa er det om lag 150 personer fordelt på omtrent 50 husstander som sokner til vegen. Det er stor trafikk langs vegen.

- Det er forholdsvis mye tungtrafikk her. Bare jeg har om lag 100 vogntog innom gården hvert år. Det drives aktivt jordbruk i området, og traktorer med tunge lass bruker vegen. Skolebussen kjører morgen og ettermiddag, og både barnehagen og skolen buker denne vegen når de skal til museet eller inni «bergan», sier Braa.

- Og når spelet arrangeres på museet brukes denne vegen, og da snakker vi om 300 biler hver kveld i ti kvelder, sier Foss.

- Jeg tror dette er den hardest belastede vegen i kommunen som ikke har fast dekke. Nå er det vår tur til å få fast dekke, slår Braa fast.

Støv og store hull

Støvplagen er også noe oppsitterne gjerne kunne vært foruten.

- I dag når det regner er det bra. Ellers er det støv fra trafikken nesten hele året. Det pleier ikke å være så mye snø her, så derfor er vi plaget med vegstøv også om vinteren, forteller Ellevseth.

I en tid etter at vegskrapa har vært på besøk er vegen sånn noenlunde fri for store hull, men regelen er at hull og vaskebrett er det vanlige

- På det verste er hullene 15 centimeter dype. Det er ikke noe særlig for verken biler eller sykler, sier Askjem.

Løse kanter

Selv om Nyveien ser tilsynelatende bred ut er ikke det sannheten om vegen.

- Kantene er svært løse. Det som har skjedd er at opp igjennom årene har grusen bare blitt skrapet lengre og lengre ut til sidene uten at den ligger på noe skikkelig underlag. Derfor kan det gå galt når to store kjøretøy møtes på vegen og de må holde ut til sidene. Det holder ikke bare med asfalt på vegen. Det må også gjøres et skikkelig grunnarbeid først, sier Askjem.

LES OGSÅ: Arne kjørte seg fast i nedoverbakke på elendig vei. Nå legger fylket veimillioner på bordet